Tittel: Harlem shuffle
Forfatter: Colson Whitehead
Oversettelse: Eva sefeldt
Det er 1959 og på ikoniske 125th Street i Harlem driver den unge mannen, Ray Carney, en møbelbutikk. Han selger sofaer i moderne fasonger med mirakuløst myk polstring.
Rays far var gangster, men han investerer seg selv for å lykkes som selvstendig næringsdrivende. Det går litt tregt, så for å skaffe penger til familiens drømmeleilighet tar han for seg stjålne radioer.
Plutselig er han involvert i et større tyveri. Farlige gutter mister dyre smykker. Ray mister kontrollen og blir en karriere.
Det skal bemerkes at Colson Whitehead satte pris på å skrive om Harlem på 60-tallet, som en buljongterning av afroamerikansk historie. Hierarkier, rasisme og liv, uansett.
I siste del av romanen roter Whitehead til alvoret. I 1964 var det opptøyer og opptøyer i Harlem etter at politiet skjøt og drepte en femten år gammel svart gutt. Nervene blir anstrengt i sommervarmen og volden tiltar.
Romanen er på sitt beste nettopp i denne komplekse blandingen av fakta og fiksjon. Mens Ray ydmyker seg, går han i gatene i en gammel pickup, med svetteflekker som vokser på kostymet hans, mens jazzgigantene rusler gjennom Apollo Theatre og lukten av stekt kylling fordamper.heklet soulfood.
Men som svart amerikaner, en sjanger som «Harlem shuffle» faktisk har lånt mange forkledninger fra, er det ikke like bra.
Akkurat når det er i ferd med å bli som mest spennende, avbryter forfatteren, endrer scenen og forklarer dyktig hva som skjedde videre. Teksten inneholder flere vakre fartsdumper, forseggjorte beskrivelser og sidehistorier.
Jeg fortsetter å drømme om at Whitehead våger å gi slipp, kanskje låner mer fra den uberegnelige stoffdansen Harlem Shuffle-låten egentlig handler om.
Men det er fortsatt en fin tur tilbudt av Colson Whitehead så langt.
«Popkulturfanatiker. Introvert. Hengiven matbanebryter. Bacongeek. Livslang kaffeevangelist.»