Når dagens regjering mer eller mindre har blitt feid vekk fra de tre nordlige valgkretsene, har det med andre ord lite med sikkerhetspolitikk å gjøre. Bare to av de 20 nyvalgte varamedlemmene fra det fjerne nord er fra regjeringspartier. Det er et folkelig opprør som rammer dagens regjering midt i dens regionale og arktiske politikk.
Uimotståelig for nordlendinger
Arbeiderpartiet har fått tilbake lederposisjonen i Arktis. Selv på valgnatten for fire år siden innrømmet partileder Jonas Gahr Støre at Ap hadde feilet i sin arktiske politikk og sverget at det ikke ville skje igjen. Det løftet holdt han.
Agrart Senterparti har utplassert sin regionalpolitikk. Det fjerne nord finnes knapt som begrep i partiprogrammet. Mye av politikken hans er å reversere reformene, kombinert med en økning av ressursene til statskassen.
Kort sagt uimotståelig for de nordnorske velgerne.
Bortsett fra økte utgifter og reversering av pågående reformer, står spørsmålet om hvordan utfallet av valget vil påvirke norsk sikkerhetspolitikk og arktisk politikk – samt vårt forhold til USA og Russland i det fjerne nord – åpent.
Ser vi på politikk som resultat av partiprogrammer, må Ap styre med ett eller to partier som i sine programmer har sagt de vil trekke Norge ut av EØS-avtalen og i tillegg vil sosialistisk venstreside ut av NATO og sende amerikansk tropper til norsk jord.
Men politikk er ikke matematisk, og ingen av disse handels- og sikkerhetspolitiske spørsmålene vil bli belyst i den fremtidige regjeringsplattformen, til tross for deres betydning.
Forholdet til Russland
Så spørsmålet gjenstår om et regjeringsskifte vil ha betydning for Norges forhold til Russland, også i lys av den pågående militærøvelsen.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»