Varslerpolitikk: Interne varslersystemer er nå ofte obligatoriske

Det europeiske direktivet om beskyttelse av varslere har vært publisert i EUs offisielle tidsskrift siden november 2019. Kravene dine har nå trådt i kraft og har vært gjeldende siden lørdag (18. desember 2021). Medlemsstatene hadde tidligere to år på seg til å implementere EU-retten til nasjonal lovgivning. Den tidligere svart-røde regjeringskoalisjonen kunne ikke bli enige om en felles linje, så Tyskland lot fristen passere. Imidlertid kan de fleste standarder nå bekreftes direkte, i hvert fall overfor staten.

Varslersystemet og agenten er nå obligatoriske

Juridiske personer som selskaper, myndigheter og andre juridiske personer med mer enn 50 ansatte samt alle virksomheter i finanssektoren bør i utgangspunktet etablere et internt varslersystem i tråd med EU-krav og stille med en særskilt representant som kontaktperson. Unntak kan bare gjøres for kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere.

I motsetning til det som tidligere var forutsett i tysk rettspraksis, trenger ikke en varsler lenger å rapportere interne overgrep i eget selskap eller myndighet. Han kan også kontakte senior varslerkontorene direkte eller i tilfelle irreversibel skade, spesifikk gjengjeldelse nært forestående og hvis det ikke er noen rask medierespons.

Forskyvning av bevisbyrden – til fordel for varsleren

Frem til nå har varslere her i landet måttet årsaksmessig bevise at eventuelle ulemper som måtte ha oppstått i deres arbeidsliv var knyttet til avsløring etter at alarmklokkene ringte. Direktivet legger opp til en omvendt bevisbyrde. Det er ikke nødvendig å verifisere om varslerne handlet av ærefulle eller altruistiske grunner.

I Tyskland er det foreløpig ikke noe omfattende lovkrav for varsling. Det er ofte vanskelig eller umulig å vurdere om slik informasjon er rettslig. På våren Black-Red mislyktes på grunn av en gjennomføringslov. SPD ønsket at beskyttelsen også skulle gjelde brudd på tysk lov og ikke bare på områder som finansielle tjenester og anbudskonkurranser, produkt- og mattrygghet, databeskyttelse, miljø og helse, som allerede er regulert over hele EU. CDU og CSU var imot en slik rekkevidde.

Nasjonale lover kreves

Ninon Colneric, tidligere dommer ved EU-domstolen, sa i fjor at hele innholdet i direktivet ikke kan anvendes i privat sektor uten nasjonal lov. Generelt er imidlertid staten ansvarlig for skader påført enkeltpersoner som følge av brudd på EU-retten. Samtidig trues Forbundsrepublikken med krenkelsessaker.

Advokaten Simon Gerdemann ser under disse forutsetningene juridiske personer i offentlig sektor uten unntak forpliktet til å opprette et internt varslingspunkt i henhold til direktivet av 18. desember. Andre kriterier i EU-retten, som den grunnleggende retten til å rette ekstern rapportering av krenkelser til statlige institusjoner, må tas i betraktning på alle rettsområder ved hjelp av en konsistent tolkning. På den annen side har ikke diskrimineringslovens bestemmelser til beskyttelse av eksterne varslere hatt direkte virkning.

«Eksponering i spesiell offentlig interesse»

Varslernettverket oppfordrer den nye føderale regjeringenå implementere direktivet raskt – som varslet i koalisjonsavtalen – og sikre rettssikkerhet med full beskyttelse for varslere. Ikke bare straffbare forhold skal anmeldes, men bevis på alvorlige forseelser skal også beskyttes, «hvis oppdagelsen er i særlig offentlig interesse».

Sivilsamfunnsorganisasjonen etterlyser også «prioritering av ytringsfrihet og pressefrihet». Mesteparten av tiden ble gjerningsmenn bare stilt for retten når varslere henvendte seg til media. Heise Medien leverer heise-etterforskningens varslingspostkasse for anonyme kontakter.

I følge fusjonen skal offisiell gradert informasjon ikke utelukkes fra lovens virkeområde, og det samme gjelder området «nasjonal sikkerhet». Også her er det stor offentlig interesse for å lære om menneskerettighetsbrudd, lovbrudd og annen uønsket utvikling. Så langt har ikke en «tysk Edward Snowden» vært beskyttet av direktivet. Store selskaper og eksterne registreringsmyndigheter bør også oppfordres til å tillate anonym rapportering. Et «støttefond» for varslere er også nødvendig.

(tre)