NIS etterretningstjeneste: hvem truer Norge?

Den uklassifiserte delen av årsrapporten «Fokus 2021» til den eneste norske utenlandske etterretningstjenesten «Etterretningstjenesten» ble presentert for offentligheten 8. februar i Oslo. Selv om tjenesten (på engelsk akronym NIS) tilhører avdelingen i det norske forsvarsdepartementet, har den ikke bare ansvar for militære forhold, men i utgangspunktet for alle sikkerhetsutfordringer. Den nå ellevte NIS-rapporten inneholder vurderinger og vurderinger av de aktuelle truslene og risikoene som det skandinaviske landet er utsatt for.

Viseadmiral Nils Andreas Stensønes, direktør for NIS siden november i fjor, understreket på pressekonferansen om den nye rapporten tre trender i trusselsituasjonen Norge står overfor i år: «Først og fremst bør det bemerkes at trusselen om etterretnings- og påvirke aktivitetene er pågående vil. For det andre øker militær aktivitet i nord, og med det spenningene. For det tredje har ikke terrortrusselen mot Europa forsvunnet.»

Det er spesielt fokus på Russland og Kina. – Vi ser en pågående rivalisering mellom stormakter, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på pressekonferansen. «Vi kan også rapportere fra nabolaget vårt. Russland er en nøkkelfaktor i norsk sikkerhet. Kina er i økende grad en utfordring for norske sikkerhetsinteresser, sa den konservative politikeren. Interessant nok regnes Folkerepublikken allerede som en del av (!) Nabolaget Skandinavia.

Admiral Stensønes la til: «Det russiske militæret har utviklet seg fra en tidligere dimensjon for en stor krig til et svært fleksibelt maktapparat». Sjøoffiseren fortsatte: «I løpet av det siste tiåret har vi sett en betydelig mer aktiv bruk av russisk militærmakt: fra den maritime tilstedeværelsen helt i nord og Norskehavet til nødoperasjoner i Ukraina, Syria og Nagorno-Karabakh. . Dette har økt spenningene, også i det norske nabolaget. Russiske byråer fremskynder utvidelsen av militærbaser i nord. De bruker store summer på utvikling av nye høyteknologiske våpen. Det økende antallet våpenprøver i nord vil fortsette. Og risikoen for alvorlige ulykker vil vedvare.»

Direktøren for NIS advarte blant annet om videreutvikling av antisatellittvåpen og supersoniske systemer av den store naboen i øst. «På samme måte utvikler Russland offensive evner mot ubåtinstallasjoner. Mer enn 97 prosent av all Internett-trafikk går gjennom sjøkabler, sa admiral Stensønes. NIS-rapporten viser i denne forbindelse til den russiske marinens atomdrevne ubåtdrone Poseidon. Dersom slike systemer ble brukt mot sjøkablene, iht. sjøoffiseren ville utløse en «alvorlig destabiliserende effekt».

Hans Sverre Sjøvold, direktør i den nasjonale etterretningstjenesten «Politiets sikkerhetstjeneste» understreket: «At vi har stortingsvalg i år (berammet til 13. september) gjør digital spionasje og operasjonsnettverk til ganske store utfordringer. «Tross alt var det allerede i fjor høst et cyberangrep mot Stortinget». Den gang gjorde Oslo-regjeringen Russland offentlig ansvarlig. – Erfaringen og rekkevidden til russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester har økt de siste årene, la admiral Stensønes til i denne sammenhengen.

Direktøren for NIS konkluderte: «Økningen i militær aktivitet og økningen i spenninger bør ses i forhold til hvor mye våpenkontroll – og internasjonalt samarbeid som helhet – har blitt svekket tidligere. Dette er fortsatt tilfelle, selv om USA og Russland nå har blitt enige om å forlenge «New START»-kontrakten med fem år.»

Norge har 22 600 soldater under våpen. Forsvarsbudsjettet til det skandinaviske riket var tilsvarende 5,97 milliarder euro i fjor. Dette tilsvarer en andel på 2,03 prosent av BNP. Til sammenligning: ifølge de siste NATO-dataene var Tysklands andel i 2020 1,57 %. Norge brukte € 264 159 per soldat; I samme periode sto hver soldat fra de tyske væpnede styrkene for € 283.297.

Norge deler en 197 kilometer lang landegrense med Russland. Kysten av det skandinaviske landet som skal beskyttes (unntatt fjorder og bukter) er 2 532 kilometer.