I november, under stormfull, tropisk himmel, hoppet den regjerende olympiske triatlonmesteren for menn, Kristian Blummenfelt, fra en brygge og ut i Det karibiske hav. Så, 7 timer 21 minutter 12 sekunder senere, etter å ha svømt 2,4 miles, syklet mer enn 112 og løpt 26,2, knipset han båndet for å vinne Cozumel Ironman i Mexico og bli den raskeste noensinne på Ironman-distansen.
Ikke bry deg om at det hadde vært hans første forsøk på distansen eller at han hadde diaré i flere dager på forhånd. På rømmen dukket han inn på et bærbart toalett to ganger, noe som kostet ham over 90 sekunder, og han kjørte fortsatt et 2:35:24 maraton. Han slo triatlonrekorden med over seks minutter.
Resultatet hans rystet triatlonverdenen i en grad som forvirret Blummenfelt, 26. «Det merkelige for oss var at Cozumel-løpet fikk minst like mye oppmerksomhet som OL,» sa han, med henvisning til gullmedaljeprestasjonen hans ved lekene i Tokyo.
Jan Frodeno, den tre ganger verdensmesteren i Ironman som hadde rekorden Blummenfelt så ut til å bryte, kalte Cozumel-prestasjonen hans «neste nivå.»
Men etter først å ha anerkjent forestillingen som en rekord, organisasjonen for profesjonelle triatleter gikk tilbake. Banen ble ikke sertifisert av World Athletics, og Cozumel-banen er en av de raskeste i verden på grunn av en gunstig strøm i svømmeetappen.
Og som i all utholdenhetsidrett er doping en bekymring. I 2021 triatletene Yuliya Yelistratova fra Ukraina og Igor Polyanskiy og Alexander Bryukhanov, begge i Russland, testet positivt for det blodforsterkende stoffet EPO. Blummenfelt sa at han ikke ble testet i Cozumel.
Men det er en annen forklaring på Blummenfelts seire i Tokyo og Mexico: data. Hvis Oakland A-ene var en trojansk hest for analyse i baseball og andre ballsporter, er Norges landslag en triatlonleder når det gjelder å ta «Moneyball»-tilnærmingen.
«De forandrer sinnene til mange mennesker,» sa en tidlig innovatør innen triatlon-idrettsvitenskap, Dan Lorang, som trener Frodeno og Ironman-verdensmesteren for kvinner i 2019, Anne Haug. «Selv om ingen vet nøyaktig hvordan de gjør det, ser alle nå at vitenskapen ser ut til å ha stor innvirkning på ytelsen.»
Med en stall av unge idrettsutøvere som vinner løp over hele kloden, ser Norge ut til å ta over sporten i 2022, delvis på grunn av Blummenfelt, som ikke bare er en eliteidrettsutøver, men også et villig marsvin.
Han vokste opp med fotball og svømming i Bergen, Norge, en fuktig by som ligger blant fjell og fjorder. Etter å ha sett ham løpe, foreslo svømmetreneren at han skulle konkurrere i en sprinttriatlon i 2009. Han vant. Måneder senere ble han invitert til Norges nystartede triatlonlandslag.
«Det var ikke slik at standarden for å bli med på laget var superhøy,» sa Blummenfelt. «Det var ingen andre triatleter å finne.»
Treneren var far til en annen idrettsutøver. Han hadde minimal triatlonerfaring, men et godt øye for talent. I 2010 kom en tøff tenåring ved navn Gustav Iden med på laget, og året etter ble Casper Stornes lagt inn på vaktlisten. Alle tre ble verdensmestere eller olympiere.
I 2011, da Blummenfelt var 16, tok Arild Tveiten, en dyktig Ironman-triatlet, over som trener og brakte et nytt nivå av profesjonalitet til laget. Fire år senere møtte treneren Olav Aleksander Bu, en ingeniør og seriegründer som endret banen til Norges lag.
Bu skygget Blummenfelt og den norske delegasjonen ved OL i Rio i 2016, og ble overbevist om at bortsett fra å sykle fortere og gjøre sykler lettere, hadde ikke sporten gjort mange betydelige teknologiske fremskritt på flere år.
Her var en utholdenhetssport der idrettsutøvere deltok i flere treningsøkter som involverte flere disipliner hver dag. De var alltid på en klokke og genererte data fra pulsmålere og VO2 max-tester, som måler den maksimale mengden oksygen en idrettsutøver kan bruke. Men Bu trodde ikke nok data ble samlet inn eller riktig forstått.
Han tok en undersøkende tilnærming, bladde gjennom den etablerte litteraturen, oppsøkte pågående forskning og målte hver variabel han kunne finne. Han festet Blummenfelt og andre med over 20 sensorer, mer enn Lorang noen gang brukte. Han satte ørene deres og smurte blodet deres på laktatmålere flere ganger i løpet av hver treningsøkt. Han lærte til og med Blummenfelt å ta sitt eget blod.
En VO2-maske tillot Bu å samle karbonisotoper for å bestemme kilden til karbohydrater Blummenfelt brente mens han trente. Var de fra kroppens glykogenlagre, som er vanskelige å erstatte under et løp? Eller var de avledet fra geler og drikker han inntok? Når glykogenlagrene brenner, er idrettsutøvere tilbøyelige til å bonk og blekne. Hvis de bare brenner det de spiser og drikker, kan de gå hele dagen og overleve konkurrentene.
I de første dagene sammen fant Bu ut at Blummenfelt brente for mye glykogen. «Han var så mentalt sterk,» sa Bu, «det hadde en ulempe. Han presset for hardt fordi han kunne, og ble for glykogentørst for tidlig.» Ved å måle for laktat oftere kunne Blummenfelt overvåke og kontrollere intensiteten hans på hver tur og løpetur, noe som gjorde at han kunne trene lenger og i jevnt tempo.
Men fortsett å undersøke marginene, på jakt etter fordeler. Ingenting er utenfor grensene. Han har fått Blummenfelt til å drikke en $2000-flaske med vann tilsatt oksygenisotoper som kan samles i urinprøver og analyseres for å måle den totale oksygeneffektiviteten hans. Han har også vært kjent for å samle og brenne fekale prøver for å bedre forstå Blummenfelts evne til å metabolisere karbohydrater. Ja, som avføring er data overalt.
De mest betydelige gevinstene har kommet fra proprietære varmesensorer. Fra begynnelsen skapte Bu relasjoner med små bedrifter som bruker Norges team som testressurs. Et slikt selskap lager en sensor som måler kjernekroppstemperatur, slik at Bu og hans idrettsutøvere kan bestemme i sanntid hvor mye av energien deres som går til ytelse og hvor mye som brenner av som overflødig varme.
Tveiten mener forståelsen av dataene samlet inn i disse varmesensorene var avgjørende i Blummenfelts OL-seier. Han visste å holde tilbake på sykkelbeinet for å holde kjernetemperaturen nede i varmen, og han klarte å blåse forbi sine falmende motstandere på rømmen da han ikke lenger var bekymret for glykogenforbrenning. Blummenfelt vant OL-gull med kun 11 sekunder. Han brukte det samme verktøyet på Cozumel, da han nok en gang la seg tilbake på sykkelen for å ta fart tidlig, og deretter løp han fri.
Blummenfelt håper det er et tegn på ting som kommer. I mai skal han konkurrere i det forsinkede verdensmesterskapet i Ironman 2021 i St. George, Utah, og i oktober skal han være verdensmesterskapet i 2022 i Kona, Hawaii. Det tok Frodeno fire år å gå fra olympisk til Ironman-mester. Blummenfelt håper å klare det om 10 måneder.
Vil den mest avanserte vitenskapen i sporten—som i januar inkluderte å perfeksjonere sykkelformen og utstyret hans i en europeisk vindtunnel — gi marginen han trenger for å bli snakk om triatlon igjen?
«Som idrettsutøver kan det være vanskelig å finne forbedringer,» sa Blummenfelt, «men når du går inn i laboratoriet, blir det lettere å finne svakhetene dine – områdene der vi tror vi kan legge mer tid og krefter på, og forbedre .»
Bu var mer direkte. «Det blir nesten som å ta godteri fra barn,» sa han. «Det er faktisk så enkelt.»
«Popkulturfanatiker. Introvert. Hengiven matbanebryter. Bacongeek. Livslang kaffeevangelist.»