Home » Klimavenn eller klimasynder? Balansen til oljenasjonen Norge

Klimavenn eller klimasynder? Balansen til oljenasjonen Norge

by Edvard Munch

Alle som noen gang har vært der vil nesten uunngåelig bli naturelskere i Norge. Idylliske fjorder og fjell pryder den lange vestkysten, og hovedstaden Oslo er også formet av vann. Nordmenn vokste opp til å være naturelskere fra en tidlig alder og anser seg selv som klima- og miljøbevisste.

På den annen side er nasjonens velstand basert på de enorme inntektene fra eksport av olje og naturgass. En klimavennlig oljenasjon: er det mulig?

Etter et klimaformet stortingsvalg håper klimaaktivistene nå på endringer i oljespørsmålet. Fremfor alt oppstår spørsmålet om hvor raskt omstilling bør skje i en sektor som direkte eller indirekte sysselsetter rundt 158.000 personer.

– Norges klima må bedømmes ut fra at det er Vest-Europas største olje- og gasseksportør, sier Steinar Winther Christensen en usedvanlig varm sensommerdag i Oslo. Han driver organisasjonen Besteforeldrenes klimaaksjon, som kan oversettes som «besteforeldres klimakampanje». «Min generasjon skapte norsk velstand med all den oljen og gassen», sier 75-åringen. «Vi har et spesielt ansvar for å si på vegne av våre barn og barnebarn: nok, nok». Regjeringen har ikke lenger fullmakt til å gi nye lisenser for olje- og gassleting, sier han. Oppdagelsen av olje var absolutt bra for velstanden, men absolutt ikke for klimaet.

For å få et inntrykk av Norges formue er det bare å ta en titt på det største statlige formuesfondet i verden, det norske «Pensjonsfondet i utlandet»: det står i dag på rundt 11,7 billioner norske kroner, eller nesten 1,2 billioner euro. Bare i første halvdel av 2021 ga den en yield på nesten ti prosent. Den investerer i tusenvis av selskaper over hele verden, men er avhengig av inntektene fra oljevirksomheten. Derfor heter fondet også «Oljefondet» – oljefondet.

For å få et inntrykk av Norges interesse for bærekraftige løsninger er det imidlertid nok å lukke øynene kort for Oslos gater. Selv om det er like mange biler rundt omkring som i andre storbyer, er trafikken hørbart roligere: Nordmenn er verdensmestere i elbilkjøring.

Valget 13. september, der klimafokuserte partier fikk popularitet, viste at landet ønsker å se større klimabeskyttelse fra sin fremtidige regjering. Paradokset mellom oljerikdom og klimabevissthet gjenstår imidlertid. – Hvis det er ett land i verden som har et moralsk ansvar for sin rikdom og sitt bidrag til klimaendringer, så er det Norge, sier Frode Pleym, leder av Greenpeace Norge. «Vi ønsker å fremstille oss selv som de grønne mesterne, men egentlig er vi det bare når det kommer til elektriske kjøretøy.»

Så langt har ingen norsk regjering våget å møte den store elefanten i rommet: oljespørsmålet. Pleym spør seg nå: vil den neste regjeringen endelig gjøre det? Dette temaet er for tiden også på et hotellrom nord for Oslo. Der snakker sosialdemokratene rundt partileder Jonas Gahr Støre med sine favorittallierte om mulig regjeringssamarbeid etter valgseieren. Støre – den trolig neste regjeringssjefen – må klare en balansegang mellom klimaendringer og arbeidsplasser i oljesektoren. Han gjorde det nylig klart for partivenner at Norge sto overfor store utfordringer på 1920-tallet. «Det kommer til å bli noen tøffe avgjørelser,» sa han, og lister opp seks mål for en ny regjering, inkludert store utslippskutt og jobbskaping.

Når fossilt brensel som olje brennes, frigjøres klimaskadelig CO2. Men ettersom norsk olje brennes i utlandet, går utslippene inn på kontoen til det respektive importlandet. Norge, som vurderer sin olje som så grønn og miljøvennlig som mulig, henter nesten utelukkende bærekraftig energi fra vann- og vindenergi. Olje er derfor først og fremst en inntektskilde for Norge som ikke bør ta slutt umiddelbart for Støre. Olje- og gassindustrien bør ikke avvikles, men utvikles, sa han flere ganger. Han ønsker ikke å sette en sluttdato, selv med tanke på andre oljenasjoner: Hvis Norge skulle gå ut, ville Russland, USA eller Qatar tilfredsstille den globale etterspørselen, skrev han i en kommentator i 2019.

Olje og gass ga inntekter, men til syvende og sist også utvikling: «Vi kan bygge en ny industri på skuldrene til denne bransjen», sier Støre. Dette er den eneste måten å utvikle næringen og nå klimamålene samtidig. Klimavernaktivist Pleym påpeker derimot at raske endringer har klare fordeler. «Det handler ikke bare om klima, det handler om økonomi og sysselsetting. Jo lenger vi venter med å transformere denne store elefanten – olje – jo mer risikabelt blir det for økonomien.» Med en målbevisst tilnærming til olje kan Norge derfor bli den grønne mester det ønsker å være og sende et ekstremt viktig signal til andre oljenasjoner.

I likhet med mange andre er Steinar Winther Christensen klar på at overgangen ikke blir umiddelbar. Men det er viktig å ha en fast dato for utfasing av olje. Han ser landet sitt i en ekstremt god startposisjon for overgangen, også takket være det rike oljefondet. Nettsiden deres gjør det også klart hvem den enorme summen skal brukes til: «For deg og fremtidige generasjoner». Han sier også: «Hensikten med oljefondet er å sikre at vi bruker pengene våre på en ansvarlig måte, tenker langsiktig og dermed fremtidssikrer norsk økonomi».


(kbe)

Til hjemmesiden

Related Videos

Leave a Comment