I Norge skjærer barn ut torsketunger for seriøse penger | Kunst og kultur

Ta et vinterbesøk til Norges avsidesliggende Lofoten, nord for polarsirkelen, og det er umulig å gå glipp av rekkene med hodeløse fiskeskrotter som henger fra trestativer til tørk. Følg den snirklete tofeltsveien fra bygd til bygd og du kommer til kaien til H. Sverdrup AS fiskefabrikk i en by som heter Reine. Da jeg besøkte, sto en gruppe barn med skarpe kniver og blodige kittel sammenkrøpet for varme. Skolen var nettopp over, og de ventet på at flere torskehoder skulle komme.

Ungene er kjent som tungeskjærerne, eller tungeskjærere. Det var tidlig i mars 2020, midt i fiskesesongen, da arktisk torsk kjent som skrei migrerte til norskekysten for å gyte. Torsketunge, mør og geléaktig, er en lokal delikatesse. «Det beste kjøttet av fisken,» sa Jakob Arctander, en lokal fiskeeksportør. «Den har konsistensen til filet mignon.»

Så lenge noen kan huske, har tungeskjærerne stått for den lokale handelen med torsketunge, selv om fiskefabrikkene gir opp pengene de ellers ville fått fra tungene ved å donere fiskehodene til barn og ungdom. Tradisjonen introduserer unge mennesker til fiskerinæringen, og å lære dem verdien av entreprenørskap og hardt arbeid ser ut til å bety mer enn å tjene en ekstra krone eller to. «Fiske er det viktigste vi har her,» sa Arctander, som noen ganger lot sin 6 år gamle sønn være oppe til midnatt og skjære tunger. «Fiskeri vil alltid være vår viktigste arbeidskilde.»

Jobben får det å selge speiderkaker eller å kjøre et lemonadestativ til å se ut som en barnelek. Arctander kjenner tungeskjaererne som har tjent mer enn $11 000 på en enkelt sesong. «Jeg har ikke tenkt på noe annet i verden hvor barn kan tjene så mye penger,» sa han.

Måker svermet over hodet da en liten fiskebåt nærmet seg kaien. Draget ble brakt inn i fabrikken, og lyden av skrapende metall rapporterte at arbeidere hadde matet fisken inn i en prosessor for å kutte av hodene. Kroppene vil bli saltet, frosset eller tørket som tørrfisk – usaltet fisk som har hengt i friluft i flere måneder for å tørke – og deretter eksportert til mat. Hodene ble samlet i store binger, for å flyttes utenfor for barna.

Henrik Ibsen

«Popkulturfanatiker. Introvert. Hengiven matbanebryter. Bacongeek. Livslang kaffeevangelist.»

Henrik Ibsen

"Popkulturfanatiker. Introvert. Hengiven matbanebryter. Bacongeek. Livslang kaffeevangelist."