Gammelt romersk brettspill funnet i en norsk haug | Smarte nyheter

Arkeologer som graver ut en gravhaug på Vestlandet har oppdaget et romersk brettspill rundt 1700 år gammelt, melder Statens kringkastingsnett. NRK.

Funnet dateres til rundt 300 e.Kr., og plasserer det rett i romersk jernalder, som varte fra 1 til 400 e.Kr. I følge en erklæring fra Universitetsmuseet i Bergen inneholder skatten en langstrakt terning og 18 spillebrikker.Forskere sier funnet vil bidra til å fastslå omfanget av kulturutveksling mellom Roma og Skandinavia i perioden, samt det samfunnsmessige betydningsspillet på den tiden.

En firesidig spillebrikke med null til fem sirkler gravert på hver side, terningen er «veldig sjelden», arkeolog Morten Ramstad sier NRK. Færre enn 15 av disse terningene er funnet i Norge til dags dato.

I følge uttalelsen kan brettspillet ha vært inspirert av et populært romersk tidsfordriv: sjakk, eller «leiesoldatspillet». I likhet med sjakk eller backgammon, var tospilleroppgjøret før det populære spillet Viking Age Hnefatafl, eller «Kongens bord».

For å spille Hnefatafl kjempet en konge og hans forsvarere mot taflmenn, eller angripere, som overgikk dem med omtrent to til én, skrev Meilan Solly for Smithsonian magasin tidligere i år. Mens kongens menn forsøkte å lede ham i sikkerhet i et av platåets fire hjørner, arbeidet taflmennene for å hindre flukten. For å avslutte spillet har kongen enten nådd helligdommen eller overgitt seg til fangenskap.

Den norske haugen som produserte de nylig avslørte spillebrikkene inneholdt også beinfragmenter, keramikkkrukker, en bronsenål og glasskår, melder Yasemin Saplakoglu for Live Science. Alle gjenstandene ble svertet med sot fra det arkeologer antyder var et gravbål verdig et høytstående medlem av samfunnet.

– Dette er statussaker som vitner om kontakt med Romerriket, der slike spill var populære, sier Ramstad til NRK. «Folk som spilte slik tilhørte det lokale aristokratiet eller overklassen. Spillet viste at du har tiden, overskuddet og evnen til å tenke strategisk.

Forskere fant spillebrikkene på Ytre Fosse-tomta på Vestlandet. Ytre Fosse har utsikt over Alverstraumenstredet, en gang en del av en viktig handelsvei kjent som Nordvegen, eller «Northern Way», melder George Dvorsky for Gizmodo. Denne sjøveien, som knyttet Nord-Norge til Sør-Skandinavia og Europa, ga senere Norge navnet.

Ramstad sa til NRK at alle som kontrollerte en del av Alverstraumen kunne berike seg ved å kreve at de som passerer betaler skatt i form av penger eller importvarer. Å begrave eliteindivider langs sundet var et «politisk valg» som demonstrerte makt og kontroll, forklarer arkeologen til Live Science. På samme måte er det oppdaget store graver langs sundet, heter det i uttalelsen, og et slikt scenario vil gi en plausibel forklaring på hvordan det romerske spillet tok seg inn i en gammel norsk begravelse.

Discovery knytter Norge til et bredere kommunikasjons- og handelsnettverk på tvers av Skandinavia, arkeolog Louise Bjerre sier NRK. Samtidig begynner myntene å tegne et bilde av dagliglivet for nordmenn i tidlig romersk jernalder.

I samtale med NRK sa Ramstad at tusenårsspillet «forteller oss at folk den gang ikke var veldig forskjellige fra oss. [now].»