Vår gamle forretningsmodell fungerer ikke lenger. Vi trenger mot og gode ideer for å redde landets velstand. Hvordan kan dette oppnås?
Kanskje bør det settes opp varselskilt på grensen til Sveits. Rett før Basel skulle det stå et skilt i veikanten: OBS, nå kommer et land som dessverre de fleste tyskere ikke lenger har råd til. Norge er også en no-go-sone for dem, det samme er Island. Nord-Italia bør også unngås av prisbevisste feriegjester. Irene tjener nå nesten nøyaktig dobbelt så mye per innbygger som tyskerne. Selv om vi tar bort alle regnskapstriksene til de multinasjonale selskapene som er basert der, gjenstår faktum: vi blir fattigere, både i absolutte termer og sammenlignet med andre. Forbundsrepublikken er den eneste store vestlige industrinasjonen som Det internasjonale pengefondet ikke spår selv den minste vekst for i år. Men mindre enn 0,3 %.
Det ser ikke ut som en ulykke. Men dette viser at økonomisk styrke er skjør. Argentina var for eksempel et av de rikeste landene i verden i første halvdel av 1900-tallet. Det er ingenting igjen av landets velstand, eller nesten ingenting. Kan dette skje oss også? Det trenger ikke være slik, men det er ikke bare tysk fotball som trenger en ny start.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»