2021 har vært et godt år for nordisk teknologi. 14 milliarder dollar ble investert i regionen i løpet av året ifølge Dealroom, og regionen huser to av Europas fire mest verdifulle private selskaper: Klarna og Northvolt.
Disse to selskapene har spilt en viktig rolle i dannelsen av det svenske økosystemet. Mens mange Klarna-ansatte drar for å lage nye fintechs, er Northvolt med batteri-gigafactory en del av en gruppe startups som har gjort Sverige Navnet for innvirkning i Europa. Mer enn halvparten av de 8 milliarder dollar som ble investert i svenske startups i 2021, ble ifølge Dealroom samlet inn av selskaper som hevdet å løse minst ett av FNs bærekraftsmål (SDG).
Finland (med nesten 2 milliarder dollar i investeringer i 2021) er høyborg for nordisk deeptech, med selskaper som Solar Foods, Carbo Culture, Iceye og Infinited Fiber. Forbrukerorienterte startups er sjeldnere utenfor spill, men med DoorDashs oppkjøp av Wolt for 7 milliarder dollar, kan ting være i ferd med å endre seg.
Danmark har registrert et tilsvarende investeringsnivå som Finland, men teknologiscenen er mer mangfoldig. Fintech-en Pleo oppnådde enhjørning-status i år, mens nettbaserte anmeldelsesside Trustpilot ble offentlig. Andre sektorer der Danmark gjør det bra er robotikk, matteknologi, bioteknologi og energi.
For Norge, Skandinavias tilbudsmarked, er den mest kjente private startupen Oda. Matleveringsoppstarten nådde en verdi på 1 milliard dollar i sommer. Inntil nylig har det fokusert på det lokale markedet, men vil begynne å rulle ut i Europa neste år. Sky Mavis, det storslåtte kryptospillstudioet bak Axie Infinity, ble også med i rekken av enhjørningene med sin 152 millioner dollars serie B-innsamling tidligere i år. Juryen er ute på om suksessen til Sky Mavis og Oda vil vekke den sovende norske tech-scenen.
Det eneste landet som faktisk har sett en nedgang i investeringene i 2021 er Island. For lokale VC-er, som det helt kvinnelige teamet på VC Crowberry Capital, går det bra.
Her er hva eksperter forventer av startups i regionen neste år.
Jenny Ruth Hrafnsdottir, grunnlegger av Crowberry Capital – Island
Det islandske økosystemet er mer dynamisk enn noen gang. Vi ser virksomheter modnes langt utover det tidlige stadiet, først og fremst innen gaming og enterprise SaaS. Fire nye venturekapitalfond ble annonsert i 2021, med Crowberry II som det største og det eneste med internasjonalt mandat. Økosystemet er derfor satt til 2022 med nye midler som skal settes inn.
Vi ser at islandske grunnleggere våger å nå ut til internasjonale VC-er, og holder oss i det lokale økosystemet på tærne.
Hovedtrenden vi ser nå er nye selskaper med ekstremt erfarne gründere, enten de er seriegründere eller nøkkelmedarbeidere som trekker på deres erfaring. De mest dynamiske sektorene er spill, SaaS-løsninger med fokus på fremtidens arbeid, og B2C-løsninger med fokus på mental og fysisk helse. Vi ser på dette som en logisk utvikling etter toppen av pandemien.
Johannes Schildt, medgründer og administrerende direktør for telehelsestartupen Kry / Livi – Sverige
Holdningene til digital helsetjeneste er i endring. I 2022 vil vi se et nytt skifte: Pasienter vil ønske mer personlig og fleksibel helsetjeneste, med høye forventninger til tilgang til avtaler, diagnose, behandling og data.
Samtidig vil vi se regjeringer og nasjoner reagere, med mer forebyggende testing og hjemmediagnostikk, og fokus på hvordan man kan levere smartere tilgang til tjenester som mental helse.
Ekaterina Gianelli, partner i Inventure – Finland
I løpet av de siste årene har vi sett en rekke ledende teknologiselskaper dukke opp fra Finland, som tar ambisjonene våre til neste nivå. Det nylige oppkjøpet av blant annet Wolt vil føre til et økende antall svært ambisiøse operatører – erfarne ledere innen produkter, teknologi, ansettelse og markedsføring – som vil bringe kapitalen og kunnskapen tilbake inn i økosystemet. -ups, starte nye virksomheter og engleinvestorer. Neste år vil operatører også være den nye «det» av venturekapital, ettersom den «typiske» profilen til en venturekapitalist for lengst er borte.
«Neste år vil operatører også være det nye «det» for venturekapital, fordi den «typiske» profilen til en venturekapitalist er for lengst borte.»
Karl Munthe-Kaas, medgründer og administrerende direktør for matleveringsstartup Oda – Norge
Norge vil fortsette å tiltrekke seg flere internasjonale venturekapitalbedrifter og flere teknologiknutepunkter er i ferd med å modnes. Vi har en begynnende spill-/kryptoindustri, helseteknologi blomstrer med Vaccibody, og når det gjelder industriell teknologi, er AutoStore og Oda i forkant av logistikkteknologieffektivitet. Aker Systems fortsetter arbeidet med programvare for industrielle applikasjoner, Kahoot fortsetter å utvide edtech-scenen, og det er mange flere.
Samtidig tror jeg flere norske investorer og institusjoner innser at internasjonale VC-er spiser lunsjen sin. Jeg håper dette vil føre til mer samlet innsats for å utvikle venturekapital og vekstkapitalkompetanse og samle kapital i Norge. Tradisjonelle familieinvestorer må komme sammen for å oppnå tilstrekkelig skala og utvikle ferdigheter rundt noen av megatrendene som kommer. Vi kunne se noen av de første storskala vekstfondene (over 5 milliarder dollar) basert i Norge.
Heidi Lindvall, partner i Climate Tech VC Pale Blue Dot – Sverige
Målrettede investeringer vil fortsette å vokse i de nordiske landene, og bedrifter vil måtte dele sin positive effekt mer enn noen gang. Gründere vil også begynne å forvente at investorer avslører prosentandelen av deres portefølje som har en positiv innvirkning innebygd i deres forretningsmodell.
Jeppe Rindom, medgründer og administrerende direktør i fintech Pleo – Danmark
Ettersom fjernarbeid-først-trenden fortsetter å blomstre globalt, fortsetter Danmark å tiltrekke seg sterke teknologitalenter som er ivrige etter å flytte til landet med hygge, god balanse mellom arbeid og privatliv og nærhet til det Time Out kaller det kuleste nabolaget i verden.
Jeg tror 2022 vil se en fortsatt internasjonalisering av den danske arbeidsstyrken. Dette er noe vi har forkjempet hos Pleo og som bidrar til å sette denne lille, men skinnende perlen av et europeisk land i det internasjonale søkelyset.
I tillegg er Danmark et flott sted for folk med store ideer. I 2020 rangerte Global Entrepreneurship Index det danske økosystemet som det femte største i verden for gründere som ønsker å starte en bedrift. Legg til innfødte midler dedikert til startups som driver digital transformasjon, og det er klart at Danmark er godt posisjonert til å fortsette sin rekke med å bygge banebrytende B2B-tjenester – født her, men drevet av et virkelig globalt perspektiv.
Anna Brchisky, PR og samfunnsleder – Finland
Økosystemet til finske startups modnes raskt mens vi snakker. Vi har sett massive suksesshistorier, som Wolt, Aiven og Supermetrics, som kommer fra vårt sammensveisede fellesskap, noe som har resultert i nye ressurser, kunnskap og nytt talent for unge startups. Den positive sirkelen har gjort det mulig for en yngre og enda mer ambisiøs generasjon av Slush å skape og dyrke startups som Huuva, Flowrite og Veri. Disse startupene vil drive vekst, mer internasjonal finansiering og nye talenter i det finske økosystemet, som allerede vil være synlig i 2022.
Samir El-Sabini medgründer og administrerende direktør i fintech Juni – Sverige
Sverige er en nasjon med entreprenørskap, startups og vellykkede enhjørninger. Pandemien har ansporet digital utvikling og vi ser en bølge av fintech 2.0-selskaper som begynner å dukke opp, inkludert Juni.
I 2022 forventer jeg å se flere nisje- og hyperfokuserte fintech-startups lansere med et første globalt eller europeisk tankesett fra starten, og enda flere spesialiserte underleverandører som vil kutte kostnader for dem for å lage mer spesifikke forslag til sine kunder. Jeg forventer også en akselerert overgang av B2B-kunder fra tradisjonelle finansielle produkter til teknologidrevne produkter, en bølge av konsolidering i markedet som helhet og blokkjede/krypto vil bli en naturlig del av alle produkter.
Katrine Arevad, PR-sjef i Donkey Republic, tidligere i TechBBQ – Danmark
I lys av pandemien har fokuset vært på broer mellom teknologiverdenen og offentlige institusjoner. Pandemien har utløst en enorm digital revolusjon, og digitale teknologier har aldri vært mer en del av folks liv enn de er i dag. Hvordan man på en ansvarlig måte kan bruke teknologi for å forbedre seg og ikke stride mot demokratiet, spesielt i Danmark, begynner å bli et sentralt mål.
Et nytt initiativ startet i år kalt Tech for Democracy. Det er et danskledet initiativ som samler representanter fra regjeringer, multilaterale organisasjoner, teknologiindustrien og sivilsamfunnet for å få teknologi til å fungere for demokrati og menneskerettigheter, og ikke mot dem.
I 2022 tror jeg at demokrati og samarbeid mellom statlige og private teknologiske institusjoner vil ta mye mer plass på den danske teknologiscenen. Vi vil se flere teknologier med et sterkt fokus på å forbedre menneskerettigheter og gi mennesker mulighet til å ta bedre beslutninger som kan påvirke livene deres. En teknologi som også kan forbedre funksjonen til demokratiske institusjoner og være mer lydhør overfor samfunnsutfordringer.
Mimi Billing er Sifteds nordiske korrespondent. Den dekker også helseteknologi og tweets fra @MimiBilling
«Popkulturfanatiker. Introvert. Hengiven matbanebryter. Bacongeek. Livslang kaffeevangelist.»