Enormt 200 fot langt langhus i sen jernalder oppdaget i Norge

Et enormt 200 fot langt langhus i sen jernalder er oppdaget i Norge nær der et vikingtidsskip ble oppdaget i 2018.

Det er en av de største slike strukturer som noen gang er oppdaget i Skandinavia, og er en av flere andre bygninger som arkeologer har kommet over i et område de mener var en sentral plassering under senalderen av det nordiske jernet for rundt 1500 år siden.

Langhusene – lange, smale ettromsbygg – ble funnet i Gjellestad, 86 km sørøst for Oslo, ved bruk av jordgjennomtrengende radar (GPR).

Langhuset (bildet) er et av de største som noen gang er oppdaget i Skandinavia og er en av flere andre bygninger som arkeologer har gravd fram i Gjellestad, 83 mil sørøst for Oslo.

I tillegg til det 200 fot lange langhuset, oppdaget GPR-undersøkelser også fire andre bygninger på omtrent 50 til 100 fot (15 til 30 m) lange og opptil 42 fot (13 m) brede.

– Vi fant flere bygninger, alle typiske langhus fra jernalderen, nord for skipet Gjellestad, sier arkeolog Lars Gustavsen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

«Det mest slående funnet er et langhus som er 60 meter (197 fot) langt og 15 meter (49 fot) bredt, en størrelse som gjør det til et av de største vi kjenner til i Skandinavia.»

Betydningen av Gjellestad i den nordiske jernalderperioden er foreløpig ikke kjent, men NIKU sa de jobber med å finne ut av det.

Det er også hjemmet til Jell Mound, en av de største gravhaugene fra jernalderen i Skandinavia, så disse nye funnene øker betydningen av stedet, noe som tyder på at det var i bruk så tidlig som på 500-tallet e.Kr. JC til rundt 1050 AD.

I høst dekket arkeologer 40 hektar sør, øst og nord der skipet Gjellestad ble funnet med radarsystemet, og et av de neste trinnene er å gjennomføre arkeologiske utgravninger, sa NIKU.

Undersøkelsene er første del av et forskningsprosjekt kalt «VikingNativity: GjellestadAcross Borders» der arkeologer, historikere og forskere fra vikingtiden undersøkte utviklingen av regionen under den norrøne jernalderen som har startet rundt 500 f.Kr. og varte til rundt 800 e.Kr. starten på vikingtiden.

«Vi vet ikke hvor gamle husene er eller hvilken funksjon de hadde. Arkeologiske utgravninger og dateringer vil hjelpe oss med å finne et svar på dette, sier Sigrid Mannsaaker Gundersen, en annen arkeolog.

Dette kunstnerinntrykket viser et eksempel på hvordan et nordisk langhus kan se ut

Langhus – lange, smale ettromsbygg – ble funnet i Gjellestad (bildet) ved hjelp av bakkegjennomtrengende radar

– Vi fant flere bygninger, alle typiske langhus fra jernalderen, nord for Gjellestadskipet, sier arkeolog Lars Gustavsen ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

De fant også flere gravhauger gravd på jorder i nærheten.

– Vi er ikke overrasket over å ha funnet disse gravhaugene, da vi allerede vet at det er flere i nærheten, sa Gustavsen.

– Men å kjenne dem er viktig for å få et mer komplett bilde av Gjellestad og omgivelsene.

Han la til: «Funnet av disse langhusene bekrefter at Gjellestad var et sentralt sted på slutten av jernalderen.

«Vårt håp er at vi i løpet av de neste årene vil forstå mye bedre forholdet mellom skipet, bygningene og fremveksten av de sentrale stedene.»

Gustavsen skal skrive sin doktorgrad basert på GPR-undersøkelsene fra Gjellestad og har vært feltveileder for de geofysiske undersøkelsene.

«Å ha resultater som disse som utgangspunkt er mer enn jeg kunne be om,» sa han.

For tre år siden oppdaget radardata et cirka 62 fot langt vikingskip (bildet) i Gjellestad

I tillegg til skipet fant forskere en gård i radarskanningsdata ved siden av en stor bygning som antas å ha blitt brukt til feiringer og en religiøs struktur som et bedehus.

Gullanheng: en såkalt «berloque» funnet av metalldetektiver i nærheten av geléhaugen. Stedet er et av de største gravstedene fra jernalderen i Skandinavia

Betydningen av Gjellestad (bildet) under nordisk jernalder er foreløpig ikke kjent, men arkeologer jobber med å finne ut av det.

For tre år siden ble en vikingskipsbegravelse, en festsal og et bedehus oppdaget av arkeologer.

Radardata viste at vikingskipet var omtrent 62 fot langt og begravd opp til 4,6 fot under bakkeoverflaten.

Vikingeksperter sier at skipets begravelse var forbeholdt et mektig vikingindivid og skulle markere deres «trygge passasje inn i etterlivet».

I tillegg til skipet fant forskere en gård i radarskanningsdata ved siden av en stor bygning som ble antatt å ha blitt brukt til feiringer og en religiøs struktur som et bedehus som ikke er beregnet for beboelse.

Den siste forskningen er publisert av Norsk institutt for kulturminneforskning.