Trafalgar Square-juletreet er ikke det første eller eneste festlige arrangementet som skuffer publikum.
Over Rhondda Cynon Taf i Wales har lokalbefolkningen omtalt sine borgergraner som «søppel», «fryktelig» eller til og med «sjokkerende» etter at de dukket opp 1. desember.
Befolkningen i Grimsby tenker heller ikke så mye på seg selv, de kaller det 10 fot høye menneskeskapte treet utenfor byens kjøpesenter «deprimerende» og «ekkelt», med en innbygger som til og med går så langt som å avfeie det. den verste i Storbritannia».
Men få juletrær blir så kjente som de som er reist på Trafalgar Square.
Hvert år siden 1947 har Norge sendt en norsk gran til London som takk for britisk hjelp under andre verdenskrig. Typisk er de over 50 år, er rundt 9 meter høye, og blir felt på topp i en snørik skog i Nordmarka.
Årets utsmykning var «litt av en spøk» i enkelte nabolag. En spesielt irritert seer sa at «det ikke var særlig jul», ganske skjærende.
Steve Orton, en skogbruker med Forestry England, synes folk burde respektere treet litt mer.
«Alt over 10 fot er et passende tre, et gammelt tre som vokser alene i naturen,» fortalte han i. «Det er ikke lenger en busk. Alt som ser ut som et juletre, selv med hull eller hengende sider, er fantastisk.
«Norge er bemerkelsesverdig vellykket med å finne en så vakker en hvert år. Det er mye innsats. Jeg har mye respekt for dem. Folk glemmer at det er et naturprodukt. Den dyrkes og formes ikke på en gård. Det er faktisk veldig spesielt.
Mr. Orton brukte et tiår på å skaffe juletrær for samfunnsrom utenfor Westminster og forklarte at offentlig oppfatning var litt forvirret. Han sa at det å finne et tre som så mange mennesker vil se er en «stressende» forretning å påta seg.
Mr. Orton sa: «Jeg har over 10 års erfaring på dette feltet. Det er ekstremt stressende når du tenker på hvor offentlig det er.
«Med borgertrær kan du se det fra alle kanter, det er ikke dyttet mot en vegg. Jo større treet er, jo vanskeligere er det. Jeg leter alltid etter et tre som matcher det et barn kan tegne. Du vil at den skal være ensartet, buskete, gradvis bli mindre for å bli et punkt på toppen. Det er utrolig vanskelig i en massiv skog.
«Jeg bruker Google Earth for å finne trærne. Jeg zoomer inn, tegner rutenettreferansen og beveger meg så rundt for å se den på nært hold. Men selv da fungerer det kanskje ikke fordi den ene siden kan være skadet eller blottet.
«Du vet aldri hva du kommer til å finne. Jeg kunne markert et passende tre om sommeren og om vinteren har det vært rammet av dårlig vær eller sykdom, eller en rovfugl kan ha bestemt seg for å sette seg på det.
«Et år vendte jeg meg til det jeg trodde var et perfekt tre, men fant ut at en fiskeørn la igjen en haug med fiskebein over det.»
Orton la til at selv om han forstår at folk kanskje liker en spøk, håper han at briter fortsatt setter pris på Norges buskete gave denne julen.
«Å transportere et så stort tre er ikke lett,» forklarer han. «Disse trærne er ganske delikate. Spill en spøk, men Norge prøver ikke å være frekk. Jeg ville ikke at de skulle slutte å sende en.
«Popkulturfanatiker. Introvert. Hengiven matbanebryter. Bacongeek. Livslang kaffeevangelist.»