Fremover i årene skulle den europeiske bæreraketten Ariane 5 starte sitt siste oppdrag på fredag. Starten er nå utsatt. Situasjonen er imidlertid vanskelig: etterfølgeren Ariane 6 er ikke klar. Elon Musk med selskapet SpaceX gnir seg i hendene.
Europa tenkte en gang på seg selv som en «rommakt», som EUs industrikommissær Thierry Bréton var glad i å si. Det skylder dette til sine bæreraketter, som skyter opp fra Kourou i det ekvatoriale oversjøiske territoriet i Fransk Guyana. Ariane 5 har dominert satellittoppskytinger over hele verden de siste 27 årene: den var rett og slett mer robust og tryggere enn sine amerikanske, russiske, kinesiske eller indiske konkurrenter.
Den siste 5. generasjonsmodellen skulle gå lørdag kveld med en tysk telekommunikasjonssatellitt og en fransk overvåkingssatellitt om bord. Starten er utsatt. Etter det vil nok Kourou være stille i minst ett år. Så banalt – andre sier: katastrofalt – det høres ut: Ariane 6-etterfølgeren er ikke klar.
I møterommet til Les Mureaux (vest for Paris) står samlebåndene stille. Varme tester har ennå ikke funnet sted. Problemet er ikke engang av teknisk karakter: den tidligere direktøren for Arianespace Frédéric d’Allest anklager forsinkelsen for «alvorlige strategiske feil». Han og andre kjente spesialister ringte alarmklokken for mer enn et tiår siden: Arianes dominans i satellittsektoren ble truet av nye amerikanske leverandører som SpaceX.
Dyp søvn på Elysée
I Elysee-palasset, der europeisk rompolitikk de facto konvergerer, har presidentene Nicolas Sarkozy, François Hollande og nylig Emmanuel Macron forsovet seg på utvikling. Ifølge ingeniørene ligger Ariane derfor rundt ti år bak markedsutviklingen. For trenden i dag går helt klart i retning av mikrosatellitter, som lar for eksempel dekke planeten med full Internett. Ikke mindre enn 18 500 minisatellitter (mindre enn 500 kilo) vil bli satt i bane innen 2031, ifølge en studie utført av det industriledende kabinettet Euroconsult. Ariane 6 på sin side er avhengig av stadig tyngre himmellegemer som veier flere tonn.
Lanseringen av den første Ariane 6 i Kourou var opprinnelig planlagt til juli 2020. Den har konsekvent blitt utsatt siden den gang. Uavhengige eksperter anslår nå halvveis gjennom 2024.
En enda mer åpenbar feil var avbruddet av Ariane 5-programmet før erstatningen av Ariane 6 ble sikret. Ingen sammenligning med tidligere: da Ariane 5 var klar til å skytes opp for første gang i 1996, var det fortsatt 58 Ariane 4-raketter i reserve. Nå har ikke Kourous smarte planleggere en eneste Ariane 5 på lager.
«En ydmykelse»
Den tidligere direktøren for Arianespace, franske André-Hubert Roussel, ble stille erstattet i april. Men skaden lar seg ikke reparere: Ifølge sjefen for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, østerrikeren Josef Aschbacher, risikerer Europa å miste sin romsuverenitet i et godt år. Nærmere bestemt må ESA banke på døren til Elon Musks amerikanske konkurrent SpaceX for å sende en sonde og et teleskop ut i verdensrommet. «En ydmykelse», sier den parisiske avisen «Le Monde».
Dette ESA vitenskapsoppdraget er på ingen måte det eneste som er berørt. Ordreboken for Ariane 6 var tidligere fylt med bestillinger fra satellittoperatører i tre år. Men vil de holde seg til den europeiske bæreraketten hvis det ikke en gang er en tidsplan for igangkjøring? Musks Falcon 9 superrakett er også mye billigere fordi den kan gjenbrukes.
Nå lurer man i panikk på om ikke fremtidens Ariane 7 kanskje bør ta i bruk samme teknologi. Bare: Ariane 7 eksisterer ikke engang på papiret. Den en gang ledende Ariane-serien har allerede en kommersiell reserve i dag: Mens amerikanerne, kineserne og russerne registrerte mer enn 150 kommersielle rakettoppskytinger i fjor, klarte romkraften Europa bare fem.
Frankrike og Tyskland krangler
Det er forståelig at atmosfæren i europeiske romfart er spent. Spesielt Berlin og Paris glir fra hverandre i strategiske spørsmål. Sørtyske start-ups venter ikke lenger på at den saktegående og politisk kontrollerte ArianeGroup skal gå inn i den lukrative mini-satellittbransjen. Det bayerske selskapet Isar Aerospace ønsker å teste sin lille 1000 kilo tunge Spectrum-rakett for første gang i Norge i slutten av 2023. Rakettfabrikken Augsburg er like langt unna. HyImpulse nær Stuttgart ønsker å følge med i 2024.
I Paris blir Tyskland anklaget for å ha vendt seg bort fra Ariadne og kastet bort ressursene. Berlin svarer at det tyske bidraget til ESA vil forbli det samme, selv om det også investeres i oppstartsbedrifter. EU-kommisjonen gjør det samme: den fremmer unge og dynamiske selskaper i «New Space»-sektoren i hele Europa. Ariane på sin side regnes som «gammel plass» i bransjen.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»