NRK sa i går at EØS-avtalen vil danne grunnlaget for samarbeidet til den nye regjeringskoalisjonen, til tross for Senterpartiets sterke motstand mot slike avtaler. Dette er, hvis det er sant, gode nyheter. Selv om det gjenstår å se hvilke andre internasjonale innrømmelser Arbeiderpartiet har måttet gjøre dersom dette er tilfelle.
Høye strømpriser er imidlertid ikke bare historien om et norsk politisk spill.
Det er også en historie om hvordan energipolitikk påvirker stor internasjonal politikk. Om hvordan sanksjonspolitikken og den store splittelsen mellom øst og vest har en direkte effekt på porteføljene til hverdagseuropeere.
Flott russisk politikk
Torsdag trakk sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA) frem hvordan Russland har kapasitet til å sende mye mer gass til det europeiske markedet og dermed bidra til å løse den europeiske energikrisen.
Så enkelt er det selvsagt ikke. Russland har nok gass, i tillegg til alle økonomiske motivasjoner i verden, til å selge gass til Europa til dagens rekordpris. Men det har også politiske motivasjoner for å kreve langsiktige gassavtaler, i tillegg til raskere tilgang til det europeiske markedet via Nord Stream 2.
Kinesiske sjokkbølger
Siste nytt er en ny rørledning for eksport av gass fra Russland til Europa, selv om – ikke minst på grunn av amerikansk press – ikke har endelig godkjenning på vestsiden.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»