Gitt det høye antallet asylsøkere og flyktninger fra Ukraina, er det debatt om den riktige handlemåten når det gjelder migrasjonspolitikk. Denne politisk opphetede debatten innebærer å sjonglere mange begreper som sjelden blir forklart og ofte misforstått. Det er på tide å ta en titt rundt.
Individuell rett til asyl: Den individuelle rett til asyl er forankret i Grunnloven. Artikkel 16a sier: «De som er politisk forfulgt nyter retten til asyl. » I motsetning til mange andre land i verden er i Tyskland alle som er politisk forfulgt sikret retten til asyl, som kan påberopes i retten. Personer som står i fare for alvorlige menneskerettighetsbrudd fra staten i opprinnelseslandet anses som «politisk forfulgt» – for eksempel på grunn av opprinnelse, hudfarge, politiske meninger, religion eller medlemskap i en sosial gruppe. Retten til asyl ble nedfelt i Grunnloven etter politisk forfølgelse under den nasjonalsosialistiske tiden.
Genève-konvensjonen om flyktninger: I tillegg til retten til asyl, gir Genève-flyktningkonvensjonen fra 1951 beskyttelse for flyktninger. Skillet mellom de to forskriftene er komplisert. Beskyttelsen som tilbys av Genève-flyktningkonvensjonen gjelder mennesker som flykter fra krigssoner – selv om forfølgelsen ikke nødvendigvis trenger å komme fra staten. En forutsetning for denne flyktningstatusen er at de forfulgte befinner seg utenfor opprinnelseslandet. Personer med rett til asyl eller flyktningstatus får oppholde seg i Tyskland i tre år. Etter fem år kan de få permanent oppholdstillatelse dersom visse vilkår er oppfylt, for eksempel tilstrekkelige kunnskaper i tysk eller bevis på evne til å forsørge seg selv.
Asylkompromiss fra 1993: En flerpartiavtale for å begrense innvandring, basert på asylkompromisset fra 1993, er for tiden under diskusjon. Forbundet ønsker å overbevise kansler Olaf Scholz (SPD). På den tiden endret unionen, FDP og SPD grunnloven og begrenset den individuelle retten til asyl betydelig. Konteksten var den kraftige økningen i antall asylsøkere, spesielt fra det daværende Jugoslavia. Siden den gang kan personer som kommer inn via et såkalt trygt tredjeland ikke lenger søke om asyl. Det samme gjelder personer fra såkalte trygge opprinnelsesland.
Sikkert opprinnelsesland: Dette er land der det ut fra den politiske situasjonen kan antas at det ikke er noen trussel om statlig forfølgelse eller umenneskelig behandling og at den aktuelle staten kan beskytte seg mot ikke-statlig forfølgelse . Alle EUs medlemsland, de vestlige Balkanstatene (Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Montenegro, Serbia samt Ghana og Senegal) anses for tiden som trygge opprinnelsesland. Georgia og Moldova bør også inkluderes i denne listen. Imidlertid må et tilsvarende lovforslag fortsatt vedtas av Forbundsdagen og Forbundsrådet. I følge det føderale innenriksdepartementet (BMI) må søknader om asyl fra asylsøkere fra et av disse landene «generelt avvises som åpenbart grunnløse». I prinsippet bestemmer lovgiver hvilke opprinnelsesland som klassifiseres som «trygge».
Sikkert tredjeland: Det samme gjelder trygge tredjeland. Et tredjeland er i hovedsak et land som en flyktning passerer før de når Tyskland. I henhold til tysk asyllov, anses stater som respekterer Genève-flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som «trygge». Mer presist er dette alle EU-stater samt Norge og Sveits. Dette betyr at alle naboland til Tyskland anses som trygge tredjeland. I følge BMI er grunntanken at en utlending som allerede har vært beskyttet mot forfølgelse i et tredjeland ikke skal kunne søke (igjen) om asyl i Tyskland.
Øvre grense: Det er et lastet begrep. Tidligere CSU-leder og bayerske statsminister Horst Seehofer innførte en «øvre grense» på 200 000 flyktninger per år etter at det ble sendt inn over 700 000 asylsøknader i Tyskland i 2016. Mens han var minister klarte ikke forbunds innenriksminister Seehofer å gjennomføre sine egne krav, selv selv om den store koalisjonskoalisjonsavtalen fra 2018 inneholdt et pustetak på «fra 180 000 til 220 000 per år». Nylig fulgte hans etterfølger Markus Söder opp og ba om en «integreringsgrense» på 200 000 flyktninger per år. Rent juridisk kan dette ikke respekteres. Retten til individuell asyl gjelder også for migranter som overstiger dette antallet. Noen eksperter mener imidlertid at 200 000 er et rimelig tall som gir en grov ide om Tysklands absorpsjonskapasitet. Migrasjonsekspert Gerald Knaus forventer at flere mennesker kan dra nytte av beskyttelse dersom Tyskland gir asyl til rundt 200.000 flyktninger i året og færre mennesker kommer uregelmessig til landet.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»