Forliksforhandlinger mislykkes i Facebook-oppsigelsessaken i Kenya

Samtaler med sikte på å nå en løsning i et langvarig søksmål anlagt av 184 Nairobi-baserte Facebook-moderatorer mot plattformeier Meta har mislyktes.

Moderatorene, som filtrerte ut voldelig og eksplisitt innhold, hevder at de ble sparket for å ha organisert en fagforening.

De ble sparket av Sama, en lokal underleverandør.

Sama sa tidligere til BBC at hun ikke var imot fagforening.

Moderatorene saksøkte Meta, Sama og et annet outsourcingselskap, Majorel.

Meta bruker kunstig intelligens for å oppdage og fjerne grafisk Facebook-innhold, men er fortsatt avhengig av at tusenvis av menneskelige arbeidere oppdager problematiske innlegg.

Flere moderatorer snakket om den traumatiserende karakteren til innholdet de prøvde å filtrere fra folks feeds, som de ble betalt for rundt $630 (£515) i måneden, ifølge Sama.

En moderator involvert i den rettslige handlingen fortalte BBC om hans angst over å se en video av en mann som tok sitt eget liv i nærvær av et barn.

Sama har alltid hevdet å gi god lønn i lokale termer, samt psykisk helsestøtte.

I et intervju med BBC i august benektet selskapets administrerende direktør, Wendy Gonzalez, å ha noen motstand mot fagforening, og sa at det ikke var en bekymring.

Totalt 260 moderatorer fikk sparken da Sama avsluttet kontrakten med Meta. De 184 moderatorene som saksøkte hevder at de ble sparket som gjengjeldelse for å protestere på arbeidsforholdene og forsøke å danne en fagforening.

Blant kravene deres ønsker de at Meta skal forplikte seg til å sikre at moderatorer har rett til å melde seg inn i en fagforening og til å snakke åpent om arbeidsforholdene.

Moderatorene hevder også at de ble urettferdig nektet arbeid hos Majorel, entreprenøren valgte å ta på seg det afrikanske moderasjonsarbeidet etter Samas exit.

Men det kom frem mandag at Metas arbeid med Majorel ikke vil gå videre.

«En nylig rettskjennelse betyr at det ikke er mulig for Meta å starte planlagt innholdsmodereringsarbeid med Majorel i Kenya,» sa Meta til BBC.

Han la skylden på en rettskjennelse som stammet fra saken som hindret selskapet i å starte ethvert planlagt innholdsmodereringsarbeid med andre entreprenører mens rettssaken fortsatte.

«Vi forblir forpliktet til Afrika og innholdsgjennomgangen vår fungerer på lokale språk, så vi utforsker alternativer sammen med partnerne våre som har en tilstedeværelse på kontinentet for å sikre at vi kan fortsette å bidra til å holde folk trygge på plattformene våre,» sa han. . Hun sa.

Majorel sa til BBC: «Dessverre, og etter nøye vurdering, har vi i dag varslet omtrent 200 av våre ansatte i Nairobi om starten på en potensiell permitteringsprosess.»

Men den sa at den ville forbli forpliktet til å hjelpe Kenya med å utvikle seg som en «ledende destinasjon» for digital outsourcing.

I august ble de involverte partene pålagt å forfølge et utenrettslig forlik gjennom mekling.

Det har nå mislyktes, noe som betyr at rettssaken vil fortsette, selv om dommeren oppfordret partene til å fortsette med «seriøst engasjement» før neste høring 31. oktober.

Moderatorenes advokater anklaget Meta for ikke å ha deltatt i forhandlingene.

«Hvis de er villige til å gjøre en seriøs innsats, vil vi alltid være glade for å fortsette,» sa deres advokat Mercy Mutemi.

Martha Dark fra kampanjegruppen Foxglove, som støtter rettssaken, sa: «Metas bortkastede tid har tvunget dem tilbake til retten.»

Men Metas advokat hevdet at partene hadde kommet videre i samtalene.

Sama sa i en uttalelse at hun var «skuffet over at mekling ikke førte til en avtale.»

Hun sa at hun, atskilt fra den rettslige prosessen, klarte å komme til en omforent løsning med rundt 60 moderatorer, som demonstrerte hennes «engasjement og vilje til å finne en minnelig og fordelaktig løsning».

Meta står overfor andre juridiske utfordringer i Kenya.

I februar avgjorde en kenyansk domstol at Meta kunne saksøkes av tidligere moderator Daniel Motaung på grunn av påstander om dårlige arbeidsforhold.