– Det som kan sies er at det er åtte land som ligger på topp og som har god pressefrihet. De finnes alle i Nord-Europa. Men i landene der situasjonen var god, i Latin-Amerika, Sørøst-Asia, Oseania, Nord-Amerika, eksisterer ikke lenger god pressefrihet. Dessverre er dette en utvikling som har pågått lenge, sier Erik Halkjaer, president i Reportere uten grenser.
Sverige taper
Ifølge rapporten er situasjonen for journalister rundt om i verden fortsatt uklar.
Siden i fjor har Pressefrihetsindeksen blitt målt etter fem kriterier: politisk, økonomisk, juridisk, sosial og sikkerhetsmessig kontekst. For første gang på syv år er tre nordiske land ikke på toppen av pressefrihetsrangeringen. Norge er på førsteplass, Irland på andreplass og Danmark på tredjeplass.
Sverige faller én plassering, fra tredje til fjerdeplass, hvor fjorårets kontroversielle lov om utenlandsspionasje og politiinngrep mot journalister trekkes frem som to årsaker.
– I fjor i Sverige var det fem anledninger der politiet grep inn mot journalister. Folk ble frarøvet friheten, utstyr ble beslaglagt, beskyttelse av kilder ble truet. Ved en anledning sto de ved siden av mens journalister ble truet av nazistene under en demonstrasjon. Alt dette gjør at journalistsikkerheten blir dårligere, sier Erik Halkjaer.
Ny teknologi truer uavhengig journalistikk
I to av de tre landene som er inkludert i indeksen, mener Reportere uten grenser at ny teknologi og politisk propaganda har blitt brukt av makthaverne for å manipulere informasjonsflyten.
– Ifølge vår indeks brukes propaganda, desinformasjon og kunstig intelligens i to av tre land av makthaverne som et våpen mot uavhengig og undersøkende journalistikk.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»