Av Kristian Alm
Se på s raka de r! Jeg vil at den skal være unik!
Skogprofessor Jens Peter Skovsgaard er entusiastisk. Kanskje kan de fredede barlindtrærne sør for Vsterskog bli grunnlaget for en levedyktig og lønnsom barlindbestand. I hvert fall om 200 år.
Skogprofessor Jens Peter Skovgaard samler ideene til Sr. Vsterskog. Foto: Kristian Alm
De er ikke så mange nå. Men innimellom burde det vært vanligere med barlind i Kungsbacka, i alle fall i den sørlige delen. Navnet Idala er avledet fra barlind. Det viltvoksende bartræret, som kan være flere hundre år gammelt, ja, kanskje noen tusen år gammelt, har en spesiell mytologisk status. Det er det eneste bartræret som vokser ny vekst hvis det kuttes, og kan ha vært et symbol på evig liv. Mange engelske kirker har et prakteksemplar knyttet til førkristne tradisjoner. Kanskje er det et slikt tre som ga navnet Idala?
Det er til og med de som hevder at vårt nordiske eventyrtre Yggdrasil ikke var en boks som stadig leter, men en barlind. Eller barkalk, som det heter i Norge og noen ganger her på vestkysten. Som kalk har den et seigt gress som kan brukes til feltarbeid.
For Jens Peter Skovsgaard, professor ved Sveriges lantbruksuniversitet, har barlind en spesiell tone.
Robin Hood! Jeg ble fascinert av ham da jeg var liten og han hadde en barlindsløyfe. Den har en spesiell kvalitet som gjør den egnet for begge.
Ikke bare hadde Robin Hood en slik bue, men også Englands suksessrike arm i middelalderen.
Men på 1500-tallet tok kruttet over. Ikke fordi disse våpnene var så mye bedre, men fordi det var mulig å trene en skytter på kort tid, mens en langbueskytter kunne ta ti år å bli virkelig god. Så fordelene med barlind har vært glemt i 500 år!
De giftige frøene er innebygd i den røde fruktkjøttet, det eneste på treet som faktisk ikke er giftig.
Den romantiske professoren og Robin Hood ser til tider litt trist ut, men fortsetter så ivrig å snakke om granprosjektet sitt som vil forme artens fremtid.
Gran sliter med å bli høstet over hele Europa, muligens på grunn av miljøendringer, men det er ikke klart hvorfor. Det er bestand av eldre trær, men knapt noe tilskudd av ungskog. Mange bønder hogger ned treet fordi det er giftig og kan drepe dyrene deres.
En annen trussel er hybriden mellom europeisk og japansk barlind i hager. Det ser mer ut som en busk, og det er først og fremst en ulempe hvis du vil ha tre.
Så for et år siden startet professor Skovsgaard et prosjekt for å samle inn frø fra forskjellige populasjoner over hele Europa. .
Sr kan vokse bedre i Spania eller omvendt!
Thérèse Nyman er en av de frivillige som driver med innsamling av barlind.
Selv i dag er professoren sammen med tre frivillige i Sr Vsterskog, nærmere bestemt i Barrlindkrret, og samler de små røde og giftige lysene fra et tjuetalls trær. Små plastpotter fylles og størrelsen på treet og dets nøyaktige plassering noteres nøye.
Men hvorfor legge så mye energi på et giftig bartre?
Det er først og fremst en del av det biologiske mangfoldet, men det gir også verdifulle råvarer. Treverket har en fantastisk struktur og er svært godt betalt, og Taxol produseres av barken som blant annet brukes til å behandle bryst- og livmorkreft.
Min mening er at man ikke bare skal investere i å redde trær, de skal være brukbare også. Den får en høyere ps stt-verdi.
Men dette er ikke et prosjekt for de ubrukelige.
For å kunne spire tar det mellom 1,5 og 6 år, vi håper å starte på 1,5. Og trærne nådde ikke sin fulle vekst på kanskje 200 år. Så jeg planlegger å være 230 for å være med og se resultatet.
Det er da du blir interessert i skogens liv og fremtid.
Jeg bruker i min forskning resultatene av et prosjekt som startet i 1832. Men, selvfølgelig, egentlig så lenge at vi ikke trenger å vente, allerede etter ti år ser vi hvordan planter vokser og kan komme ut av det. Og her synes jeg sr. sin barlind er ekstra interessant, den er helt rett og uten kvister, det er en unik oppfølger som jeg vet om.
Og hvis det ikke er noe prosjekt i fremtiden, så hadde jeg det kjempegøy å vente!
Les flere nyheter her
Barlind fakta
(Taxus baccata) finnes hovedsakelig på klipper i kystområder og innover i steinete skoger. Ville bestander er uvanlige, de fleste forekomstene er ville eksemplarer av dyrket barlind.
Det er mye brukt til å binde kranser og treverket er ettertraktet som trevirke til finsnekkerarbeid som møbler og instrumenter. I skogbruket ble det i enkelte deler av landet ansett som ugress og ble hugget ned. Idegran vokser sakte, men kan under gunstige forhold bli veldig gammel og veldig høy, det er rapportert om individer som er 2000 år gamle, 20 meter høye med en omkrets på 4 meter. Idegran er fredet i Halland.
I Sr Vsterskog er det en av de rikeste forekomstene av arten i landet.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»