Den lille norske øya Utoya, der 69 mennesker døde i et høyreekstreme terrorangrep på en leir for unge politikere for ti år siden, er «et sted for sorg» som også har «blitt et sted for håp», sa Tysklands president Frank. Walter Steinmeier. under et minnebesøk fredag.
Det er imponerende at tusenvis av unge mennesker fortsatt kommer til øya hvert år for å delta i workshops om frihet og demokrati, kommenterte Steinmeier.
Den tyske presidenten er på en todagers tur til Norden for å markere at det er 10 år siden høyreekstreme Anders Behring Breivik drepte totalt 77 mennesker i Oslo og på naboøya med bombe og skyting.
Han la også ned en krans på øya for å minnes ofrene.
Hva sa Steinmeier for å prise Norge?
Den tyske presidenten deltok torsdag på en middag i Oslo arrangert av statsminister Jonas Gahr Store i Arbeiderpartiet, hvor han hyllet Norges svar på terrorhendelser som inspirasjon.
Steinmeier trakk også en parallell til de høyreekstreme drapene som fant sted i Tyskland.
Presidenten sa under et todagers besøk i det nordiske landet at han beundret kraften «som nordmenn utfordrer hatet og volden med som har sjokkert og trist hele landet og hele kontinentet».
Steinmeier trakk frem høyreekstremisten Anders Behring Breivik, hvis skyting og skyting for 10 år siden drepte 77 mennesker i Oslo og på en Arbeiderpartis ungdomsleir på Utoya Island.
– De vil ikke la terror skade våre verdier om demokrati, frihet og solidaritet, sa Tysklands president Frank-Walter Steinmeier om det norske folk.
Et uttrykk for styrken til demokratiet, sa han, var den nylige utnevnelsen av to overlevende fra Utoya-angrepet til stillinger i det nylig utnevnte kabinettet til den nye norske statsministeren.
Stores sentrum-venstre-minoritetsregjering tok makten forrige måned.
Norge ble rystet av nytt blodsutgytelse i midten av oktober da en mann myrdet fem personer i et angrep med ulike våpen – inkludert pil og bue – i Kongsberg.
Tysk besluttsomhet mot høyreekstreme terrorisme
Steinmeier trakk også likheter med handlingene til den nasjonalsosialistiske undergrunnen (NSU) i Tyskland. To medlemmer av gruppen ble funnet døde 4. november 2011, etter å ha begått selvmord for å unngå pågripelse etter et mislykket bankran, og avslørte en rekke drap på høyresiden.
Terrorcellen drepte ni personer av utenlandsk opprinnelse, samt en politimann, mellom 2000 og 2007. Det gjenlevende medlemmet av cellen, Beate Zschaepe, ble dømt og dømt til livsvarig fengsel i 2018 for sin rolle i drapene.
– De ekle NSU-drapene er et uttrykk for en fremmedfrykt som vi aldri vil tolerere i Tyskland, sa den tyske presidenten.
Dyp vennskap ingen «konklusjon vunnet på forhånd»
Den tyske presidenten hyllet også vennskapet med den norske statsministeren, som tidligere var hans norske motpart da de var utenriksministre.
Han trakk også frem vennskapet som ble knyttet mellom Tyskland og Norge etter andre verdenskrig. Nazi-Tyskland okkuperte Norge, selv om det erklærte seg nøytralt, under konflikten.
«Det dype vennskapet mellom våre to land var ikke vunnet på forhånd. Det er et resultat av bevisst og aktiv innsats. Det er arbeidet til nordmennene og tyskerne som har forsonet våre land,» sa Steinmeier.
kmm, rc / msh (dpa, AFP)
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»