USA og Norge samarbeider for å eliminere HEU: Waste & Recycling

3. september 2021

USAs energidepartement (DOE) og det norske handels-, industri- og fiskeridepartementet har signert et Memorandum of Understanding (MoU) for å fremme et samarbeidsprosjekt for å eliminere alt høyt anriket uran (HEU) i Norge ved å redusere det til lavt nivå. anriket uran. Memorandumet av forståelse forutsetter at nedblandingsaktiviteter vil starte i 2022 ved bruk av eksisterende infrastruktur i Norge, etterfulgt av mulig utrulling av DOEs Mobile Melt-Consolide-system.

Fra venstre: Sharon Hudson-Dean, Chargé d’affaires ved den amerikanske ambassaden i Oslo, Iselin Nybø og IFE-sjef Nils Morten Huseby ved signeringsseremonien (Bilde: NND)

MoU ble undertegnet i USA av energiminister Jennifer Granholm og i Norge av næringsminister Iselin Nybø, og er neste steg i en prosess som startet i 2019, da metoden for å bearbeide avstøpningen først ble diskutert. på sidelinjen av et møte i Norge. Siden den gang har tekniske eksperter fra begge sider jobbet for å avgrense prosjektets veikart, sa DOE.

HEU – uran som har blitt anriket til mer enn 20 % uran-235 – har blitt brukt til å drive sivile forskningsreaktorer og i produksjon av radioisotoper. Selv om dette er langt under anrikningsnivåene på 90 % av såkalt våpenuran, blir HEU fortsatt sett på som en spredningsrisiko. Ulike programmer jobber med å løse dette problemet ved å konvertere forskningsreaktorer til ikke-HEU-brensel og sikre at brukt og ubrukt HEU er beskyttet og nedblandet – blandet med utarmet eller naturlig uran for å bringe uran-235-innholdet over. under 20 %, noe som gjør det uegnet for all mulig bruk i våpen.

Norge har tidligere brukt forskningsreaktorer, blant annet Halden atomreaktoren til material- og brenseltesting og nøytronspredningsanlegget JEEP-II. Alle er nå stengt, men landet er ett av 22 som har HEU i sivil sektor. Norsk HEU inneholder imidlertid også thorium, som utgjør en ekstra utfordring i behandlingen.

Mobile Melt-Consolide-systemet beskrives av DOE som et fleksibelt verktøy som kan håndtere et bredt utvalg av HEU-holdige materialer trygt og pålitelig, inkludert de som er vanskelige å kvitte seg med på mer tradisjonelle måter. Systemet vil gjøre det mulig å behandle norsk HEU på partneranlegg, noe som betyr at det blir mindre behov for å transportere materiale og også redusere mengden materiale som til slutt returneres til USA.

Den siste avtalen legger et viktig grunnlag for at Norge kan kvitte seg med sitt atomvåpenmateriale, sa Nybø. «Teknologien som er utviklet i USA er helt avgjørende for at vi skal få til dette. Norge er et pilotland og jeg håper at teknologien også kan brukes av andre land,» la han til.

– Sammen med våre norske venner og partnere har vi tatt på oss en stor utfordring og funnet en kreativ og innovativ løsning som vil gjøre verden til et tryggere sted, sa Granholm.

Norsk HEU eies av Institutt for energiteknologi (IFE), som skal gjennomføre prosessen i samarbeid med myndighetsorganet Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). IFE og NND samarbeider med DOEs National Nuclear Security Administration og Savannah River National Laboratory for å utvikle teknikkene og utstyret, sa NND. Før avtalen kan gjennomføres, vil det kreves godkjenninger fra både norske og amerikanske tilsynsmyndigheter.

Deponeringen av HEU vil være en viktig milepæl i norsk atomavfallssanering som forventes å ta mer enn 50 år og koste over 24 milliarder kroner (2,8 milliarder dollar), sa Nybø.

Undersøkt og skrevet av World Nuclear News