Solid økonomi: hva er best i nord?

Skandinaviske land håndterte pandemien veldig forskjellig: deres kronepolitikk varierte fra å stenge grenser til det meste normalitet. Men økonomisk går de alle overraskende bra.

Av Lothar Gries, tagesschau.de

Ti måneder etter at korona-pandemien startet, tar også den svenske regjeringen tøffere tiltak for å bekjempe viruset. Bare forrige uke vedtok for eksempel parlamentet en lov som inkluderer tiltak som nedleggelse av butikker og kjøpesentre.

I mellomtiden vil den svenske økonomien sannsynligvis ha klart kronkrisen mye bedre enn de fleste andre EU-land. EU-kommisjonens økonomer spår en nedgang på 3,4 prosent i Sveriges bruttonasjonalprodukt (BNP) i forhold til året før. Bare Litauen og Irland ville gjøre det bedre i hele EU. Ifølge prognosene vil tysk BNP falle med 5,6 prosent. I sin siste prognose fra midten av desember antar Stockholm-regjeringen enda mindre enn tre prosent.

Mindre stress

Dansk økonomi led også mindre av kronepandemien i 2020 enn mange andre land. EU-kommisjonen legger til grunn et fall i BNP på i underkant av fire prosent. Blant de skandinaviske landene er den beste måten å overvinne krisen på Norge, som ikke er medlem av EU. For 2020 som helhet spår økonomer en økonomisk nedgang på bare 2 %, etter at økonomien allerede hadde vokst 4,6 % i tredje kvartal sammenlignet med forrige kvartal.

Denne robustheten gjenspeiles også i utviklingen av aksjemarkedene. Prisene på Københavns børs har lagt bak seg alle andre europeiske finansmarkeder. Heller ikke skandinavene har en hemmelig oppskrift på suksessen.

Ikke bare den spesielle veien

Sverige, det desidert største og mest økonomisk viktige landet i nord, har imidlertid tatt en spesiell vei siden starten av pandemien. Mens det meste av Europa var låst innendørs i mars og april, forble livet i Sverige stort sett normalt. Fabrikker, kontorer, butikker og restauranter kan forbli åpne med noen restriksjoner. Regjeringen har kun appellert til bedrifter om å la flest mulig ansatte jobbe hjemmefra.

Strategien har vært svært kontroversiell utenfor landet fordi antallet kronrelaterte dødsfall (senest mer enn 9 200 med 10,3 millioner innbyggere) i forhold til antall innbyggere er betydelig høyere enn i Tyskland. Den enkle håndteringen av pandemien gjorde mindre skade på økonomien enn den harde blokaden i mange andre europeiske land.

Men det er vanskelig å si i hvilken grad dette utelukkende skyldes Sonderweg, sier Lars Calmfors, økonom og professor ved Stockholms universitet. Calmfors peker på andre faktorer som en konkurransedyktig og sterk industri og eksportrettet økonomi, samt selvfølgelig en i utgangspunktet lav spredning av viruset.

Pioner innen digitalisering

Også fordi stenging av anlegg i stor grad ble unngått og etterspørselen fra utlandet tok seg opp, kom sektoren raskt etter vårkrisen. Netthandel har også vokst betydelig.

Sverige har også nytt godt av sin foregangsrolle innen digitalisering. Landet er nummer to etter Finland i EU-kommisjonens indeks for digital økonomi og samfunn. For de aller fleste bedrifter var det ikke en stor utfordring å flytte til hjemmekontoret. I mellomtiden holdt skolene og barnehagene åpent.

Den svenske regjeringen forventer at bedriftsinvesteringene gjenopptas i år. Også utenrikshandelen gikk bra. I 2020 forventes eksporten å falle mindre enn importen. Svensk industri vil i hovedsak tjene på dette.

Betydelig lavere statsgjeld

Men Sonderweg har ikke bare skånet økonomien, men også de offentlige kassene. Mens Sveriges statsgjeld trolig har økt fra i underkant av 35 prosent av BNP i 2019 til rundt 40 prosent ved slutten av fjoråret, er den fortsatt betydelig lavere enn i andre EU-land. Ifølge den føderale finansministeren Olaf Scholz vil Tysklands statsgjeld sannsynligvis ha steget til drøyt 70 prosent av BNP innen utgangen av 2020. I Frankrike og Italia er den allerede 100 prosent eller mer.

Offentlig gjeld er fortsatt lav i Danmark. Den har sannsynligvis skutt i været med en tredjedel det siste året. Likevel, med 45 % av BNP, vil det fortsatt være en av de laveste i hele EU. Sverige og Danmark, men også tilnærmet gjeldfritt Norge har en avgjørende fordel fremfor tungt gjeldstyngede sørlige land. For de har fortsatt økonomisk spillerom til å stimulere økonomien, noe stater med stor gjeld ikke lenger har.

Akilleshæl arbeidsmarked

Men det er også en akilleshæl: arbeidsmarkedet. Den svenske arbeidsledigheten er 9 %, det dobbelte av Tyskland. Årsaken er imidlertid ikke så mye kronepandemien som en streng juridisk situasjon som gjør permitteringer praktisk talt umulig, men den fraråder også mange arbeidsgivere fra å skape nye jobber.

For den nåværende økonomiske modellstudenten Norge, forårsaket de to første månedene av pandemien – mars og april 2020 – en kraftig nedgang i økonomisk produksjon; i de påfølgende månedene tok norsk økonomi seg opp igjen.

Takket være inntektene fra olje- og gassindustrien er Norge alt i alt gjeldfritt, selv om (brutto) offentlig gjeld utgjør rundt 36 prosent av BNP. Budsjettoverskuddet i 2020 vil trolig falle fra åtte prosent året før til kun én prosent av BNP.

Norsk økonomi kan til og med vokse med 2,5 prosent i år. Innen utgangen av dette året forventes norsk BNP å være tilbake på nivåene i fjerde kvartal 2019, den siste perioden før pandemien.