Frode Forland snakker av egen erfaring. I vår, da pandemien rammet som hardest, var alle norske skoler og barnehager stengt i en drøy måned.
«Flere negative effekter»
Det kan ikke sies nøyaktig hvor mye skolenedleggelsen påvirket smittespredningen, da landet innførte flere andre tiltak i samme periode.
En studie publisert av Folkehelseinstituttet i mai viste imidlertid at det var marginale forskjeller.
– Det vi derimot har sett er at det har hatt flere negative effekter, både på barns lærings- og psykososiale miljø, forklarer Frode Forland.
Da skolene åpnet igjen, var det heller ingen økning i smittespredningen.
«For viktige konsekvenser»
Hvis Norge hadde fått en ny sjanse i dag, ville det ikke tatt den samme avgjørelsen, mener han.
– Flere vitenskapelige studier har vist at det som skjer i skoler og barnehager ikke har stor betydning for motoren i pandemien. Barn er smittet, men halvparten av antallet voksne. På sin side sprer de bare halvparten av infeksjonen.
Frode Forland viser til en nylig utarbeidet sammenstilling av internasjonal forskning som viser at barn ikke smitter avgjørende. European Infection Control Agency ECDC har trukket lignende konklusjoner og til og med advart mot å stenge skoler.
– En nedstengning kan være berettiget, men bare hvis smitten er ute av kontroll – og ikke som et nasjonalt forebyggende tiltak. Dette får for store konsekvenser, sier Frode Forland.
Det finnes andre metoder
svenske forskere forslag om å stenge svenske grunnskoler for en periode på inntil fire uker han kvalifiserer som «for generell og frekk».
– Man må se på situasjonen i ulike kommuner og regioner hvis man vil gjøre noe så drastisk. Det er mange andre tiltak som kan ha større effekt enn å stenge skoler. Du kan for eksempel redusere kontaktflaten mellom barn, ha hjemmeundervisning og mindre grupper.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»