Slik har Norge blitt et forbilde i kampen mot kriminalitet i arbeidslivet – Arbeid

Den største gevinsten var ikke de mange kriminelle som ble plassert der. Uten at Norsk senter mot kriminalitet i arbeidslivet, a-krim, har endret synet på kriminalitet i arbeidslivet. Dag Nordhagen Selsjord anser dette som ansvarlig for lovbrudd i Oslo.

– Vi fanger ikke alle. Men samfunnsbevisstheten har økt takket være sentrene. Ny lovgivning er innført og sannsynligvis påvirket kjøpere, sier han.

Det slitte kontoret med hvite vegger ligger i Skatteverkets lokaler, et steinkast fra Oslo Sentralstasjon. I et landskap av åpne kontorer er ansatte i Skatteverket, det svenske arbeidstilsynet og det svenske trygdeverket. En rekke politietterforskere sitter også i egne avlåste rom.

Sammen utgjør de Oslo Arbeidsledighetssentral, som etterforsker alt fra juks med lønns- og arbeidsvilkår til skatteunndragelser og sosialt bedrageri.

Modell for Sverige

A-krimsentrene har vært i drift siden 2015 og er nå et forbilde når Sverige skal gjøre det samme. Allerede i sommer åpnes to regionale sentre mot arbeidskriminalitet. Totalt skal minst syv sentre være på plass innen 2023

Derfor fikk senteret besøk av en svensk delegasjon, ledet av visearbeidsminister Johan Danielsson (S).

– Norge fungerer naturligvis som en inspirasjon. Vi har følelsen av at det virkelig fungerer i Norge, sier han.

Konkret er senteret et samarbeid mellom ulike norske myndigheter. Ingen er ansatt i selve senteret, men sendt av vedkommende myndighet.

I det ene hjørnet henger gule refleksvester med de ulike myndighetenes logoer på, som noen ganger brukes til inspeksjoner. «Hvis du ikke vil være mer anonym, vil du noen ganger ikke at de skal legge merke til at vi kommer langveisfra», påpeker en ansatt. På siden henger også et par sikkerhetsvester for farligere situasjoner.

Viktig med klarhet

Så hva bør Sverige tenke på når det gjelder å gå samme vei som Norge og åpne egne arbeidslivskriminalitetssentre? Ifølge Dag Nordhagen Selsjord er det viktigste å tydeliggjøre hvordan samarbeidet skal foregå juridisk.

– Den andre forankringen på høyeste ledernivå. Og den må være sterk nok til å infiltrere organisasjonen. Begge ting må på plass først.

Tror du sentrene har latt Norge ha mindre arbeidslivskriminalitet enn Sverige?
– Det er vanskelig å svare på. Jeg tror det har med mye mer enn sentrene å gjøre, og det er opp til oss å gjøre presise målinger av undergrunnsøkonomien. Men det har nok økt oppmerksomheten at det eksisterer som et problem, både i media og blant politikere.

I Sverige har diskusjonen om hemmelighold mellom myndighetene vært et stort tema. Ofte hemmes myndighetenes arbeid mot arbeidslivskriminalitet av at det svenske skatteverket for eksempel ikke har lov til å fortelle den svenske trygdemyndigheten alt den vet.

Det er her representanter for en rekke ulike myndigheter sitter i samme åpne kontorlandskap.

Komplisert personvernproblem

Dag Nordhagen Selsjord mener hemmelighold mellom myndigheter også kan være en komplisert sak i Norge.

Noen ting har du plikt til å dele, mens det i andre tilfeller, ofte når det gjelder personlige forhold, kan være forbudt.

– Men vi opplever det ikke som noen stor utfordring å sitte sammen i de samme lokalene. Vi er alle ansvarlige for at andre ikke ser skjermen, og hvis vi har telefoner, er det rom der vi kan gjøre det.

Politimesteren: «Lås døren»

Det gjelder imidlertid spesielle regler for de ni etterforskende polititjenestemennene som jobber ved senteret. De sitter i hvert sitt låsbare rom og har også et eget eget datanettverk, sier politiførstebetjent Beate Stokkan.

– Når vi forlater rommet må vi alltid låse døren.

Hans eget kontor ligger ved siden av senterets egen aktor. Noe som effektiviserer arbeidet, sier hun.

– Vi har en aktor som alltid vet hvordan saken går og deltar i avgjørelsen. Vi bruker ikke unødvendig tid på å vente eller lure.

Det gjenstår å se hvordan hemmelighold mellom myndigheter vil bli håndtert i Sverige, ifølge visearbeidsminister Johan Danielsson. Det pågår nå en etterforskning for å lette informasjonsdeling mellom myndigheter. Samtidig skal myndighetene selv utrede hvordan de kan dele mer informasjon med gjeldende lovverk.

– Vi må ikke legge unødvendige restriksjoner på oss selv. Og det ser definitivt ut til å være inspirasjon å hente fra Norge.