Pengepolitikk: Sentralbankene nærmer seg rentetoppene

pengepolitikken Sentralbankene nærmer seg rentetoppene

De viktigste sentralbankene i den vestlige verden tok flere pengepolitiske beslutninger onsdag kveld og torsdag. Sentralbankene vil sannsynligvis nå toppnivåer snart, men døren for ytterligere innstramming er fortsatt åpen.

Den amerikanske sentralbanken og den sveitsiske nasjonalbanken SNB satte ikke opp renten ytterligere, og britiske pengemyndigheter lot også gjeldende rente være uendret. Den svenske og norske sentralbanken fortsatte imidlertid å heve renten. I lys av den ekstremt høye inflasjonen har den tyrkiske sentralbanken nok en gang økt styringsrenten betydelig.

Referanserentene ble hevet kraftig i fjor og i år for å bekjempe inflasjonen, som også har steget kraftig på grunn av krigen i Ukraina. Nå som inflasjonen har avtatt, kommer vekstbekymringene til syne. Økende oljepriser skaper imidlertid nye inflasjonsrisikoer.

Amerikas forente stater

Som forventet rørte ikke den amerikanske sentralbanken sin referanserente onsdag kveld. Den forblir derfor i området mellom 5,25 og 5,50 %. Renteprognosene peker imidlertid mot en ytterligere økning i år. Videre er det lovet færre rentekutt for neste år. Fed-leder Jerome Powell understreket at data vil avgjøre handling i de kommende månedene.

Den sveitsiske nasjonalbanken suspenderte uventet rentene torsdag. SNB varslet at pengepolitikken, som har strammet seg betydelig inn de siste kvartalene, motvirker inflasjonspresset som fortsatt er tilstede. Fra dagens perspektiv kan det imidlertid ikke utelukkes at ytterligere innstramminger i pengepolitikken vil være nødvendig for å sikre prisstabilitet på mellomlang sikt.

sveitsisk

Referanserenten i Sveits utgjør i dag kun 1,75 %, som er betydelig lavere enn i andre vestlige land. Imidlertid er inflasjonen for tiden 1,6 %, innenfor SNBs målområde på 0 til 2 %.

Den britiske sentralbanken overrasket også eksperter ved ikke å heve styringsrenten ytterligere. Det er fortsatt 5,25 %, som kunngjort i London av Bank of England. Økonomer ventet stort sett ytterligere innstramminger. Det ville vært den 15. renteøkningen siden slutten av 2021. Referanserenten er for tiden på det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.

Sverige og Norge

Både den svenske og norske sentralbanken økte imidlertid sine styringsrenter med 0,25 prosentpoeng hver. I begge skandinaviske land ble det lovet minst én ytterligere økning. Men også her setter stigende renter i økende grad økonomien på prøve.

Torsdag var det i hovedsak Sveits sin beslutning som forårsaket prissvingninger på finansmarkedene. Den sveitsiske francen kom under press mot alle større valutaer. Tross alt forventet finansmarkedseksperter i stor grad en renteøkning. Svingningene i norske og svenske kroner var begrenset fordi beslutningene var ventet.

Den Europeiske Union

Forrige uke hevet den europeiske sentralbanken (ECB) styringsrenten igjen med 0,25 prosentpoeng. ECB-sjef Christine Lagarde har imidlertid signalisert at dette kan bli den siste renteøkningen. Men han lukket heller ikke døren for en ytterligere økning og fremhevet utviklingen av dataene.

Bundesbank-president Joachim Nagel er fortsatt usikker på spørsmålet om rentetopp selv etter ECBs tiende renteøkning på rad. «Har dette vært tilfellet med økningen i styringsrentene? Har vi nådd platået? Dette kan ennå ikke forutsies med sikkerhet,» sa Nagel ifølge teksten til talen på Dagen for Sparda Banks Association i Frankfurt. «Inflasjonsraten er fortsatt for høy. Og prognosene viser fortsatt bare en sakte nedgang mot målverdien på 2%,» sa Nagel. ECB sikter mot denne verdien for eurosonen på mellomlang sikt. I august var konsumprisene 5,2 % høyere enn i samme måned i fjor. I euroområdet var kjerneinflasjonen, eksklusive energi- og matvarepriser, 5,3 %.

Fra den føderale finansministeren Christian Lindners synspunkt er kampen mot vedvarende høy inflasjon «førsteprioritet». «Å gjenopprette monetær stabilitet er avgjørende ikke bare for sosial samhørighet, men også for økonomisk utvikling som helhet. Ellers, før eller siden, vil grunnlaget vårt bli undergravd,» sa FDP-politikeren på en bankkonferanse i Frankfurt, som den var knyttet til. . via video.

For den føderale regjeringen er det forståelig at ECB har hevet styringsrentene i euroområdet for tiende gang på rad, sa Lindner: «Selv om vi nå ikke kan neglisjere effektene på realøkonomien – nøkkelord: byggeaktivitet» .

Høyere renter gjør det dyrere å låne, noe som kan bremse etterspørselen og motvirke høy inflasjon. Samtidig er dyrere lån en belastning for den allerede svekkede økonomien.

I Tyrkia vil styringsrenten øke med 5,0 prosentpoeng til 30,0 %, som kunngjort av Ankara sentralbank. Det var den fjerde renteøkningen på rad. Imidlertid er referanserenten fortsatt lavere enn inflasjonsraten, som steg til 58,9 % i august.

dpa