Myanmars væpnede opposisjon har startet en offensiv mot militærjuntaens sikkerhetsstyrker i den vestlige delen av landet. Den Arakanesiske hæren (AA), som består av etniske minoritetsgrupper i Myanmar, har erobret flere grenseposter nær Rathedaung i Rakhine (tidligere Arakan)-provinsen.
Dette ble rapportert av en AA-talsperson sitert av lokale medier.
Beleiringen har ikke blitt bekreftet uavhengig, men innbyggerne sier sikkerhetsstyrker har stengt all trafikk på både veier og elver i området, melder AFP.
Opprørsgruppen Arakan Army har kjempet i årevis med sikte på å oppnå uavhengigheten til Rakhine-provinsen. En liten del av provinsen grenser til Bangladesh.
Front i Shan State
Provinsen vakte internasjonal oppmerksomhet da Myanmars tidligere folkevalgte regime tillot omfattende forfølgelse av rohingya-minoriteten i Rakhine.
AA har allerede tidligere åpnet en front i den østlige delen av Myanmar sammen med væpnede opprørere fra to andre etniske grupper. Gruppene har oppnådd militære suksesser i provinsen Shan State, mot grensen til Kina.
I tillegg til AA deltar opprørsgruppene MNDAA og TNLA i den felles kampen mot militærjuntaen. De tre opprørsbevegelsene sier de har erobret flere militære stillinger i offensiven.
Avgjørende trussel
Richard Horsey i tenketanken International Crisis Group, som lenge har fulgt urolighetene i Myanmar, ser på den dramatiske utviklingen som en avgjørende trussel mot militærjuntaen som har styrt landet siden et kupp i 2021.
«Hvis kampene i Rakhine fortsetter, vil en avgjørende ny front åpnes for regimet (å forsvare),» skrev Horsey i en uttalelse til AP.
– Regimet er allerede under press fra kampene, som inkluderer kamper på den østlige grensen til Kina, fortsetter han.
Den militæroppnevnte presidenten Myint Swe sa på et møte forrige uke i landets nasjonale forsvars- og sikkerhetsråd at Myanmar truet med å splitte seg i flere autonome regioner dersom militæret ikke klarte å løse den «kritiske situasjonen» i landet, ifølge medieselskapet Global New Myanmars lys. rapporterer ifølge AP.
Få internasjonale observatører eller medierepresentanter har mulighet til å følge utviklingen i krigsrammede områder.
Militæret i Myanmar tok makten i et kupp i februar 2021, og fengslet deretter mange av dem som var blitt demokratisk valgt – inkludert nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi – innenfor blant annet partiet til National League for Democracy (NLD).
Medlemmer av den pro-demokratiske bevegelsen som ble kastet ut av kuppet har dannet en væpnet opprørsgruppe, Popular Defense Front, som kontinuerlig utfordrer militæret.
Videre er det mange regionale opprørsgrupper, ofte med opprinnelse fra etniske grupper.
Opprørsgruppen AA (Arakan Army) har kjempet i årevis med mål om å oppnå uavhengigheten til den vestlige provinsen Rakhine.
I den østlige delen av Myanmar ligger de væpnede gruppene MNDAA (Myanmar National Democratic Alliance Army) og TNLA (Ta’ang National Liberation Army).
Opprørsgruppen KIA (Kachin Liberation Army) er aktiv i det nordlige Burma.
Totalt er det mellom 30 og 40 væpnede grupper og fraksjoner som opererer i Myanmar.
Kilder: International Crisis Group, Foreign Policy Institute, AP
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»