Norges Telenor sier at Myanmars enhetssalgsplan har fulgt juntaens press på overvåkingsteknologi

SINGAPORE, 15. september (Reuters) – Det norske telekommunikasjonsselskapet Telenor selger sine virksomheter i Myanmar for å unngå EU-sanksjoner etter «fortsatt press» fra Myanmars militærjunta for å aktivere avlyttingsovervåkingsteknologi, sa sjefen for selskapet for Asia. Reuters.

Telenor (TEL.OL) kunngjorde i juli at de ville selge sin enhet i Myanmar til det libanesiske investeringsselskapet M1 Group for 105 millioner dollar, noe som førte til protester fra aktivister i landet som har stolt på kommunikasjonstjenestene.

En Reuters-undersøkelse i mai fant at telekom- og internettleverandører i Myanmar i hemmelighet hadde blitt beordret i månedene frem til juntakuppet 1. februar om å installere invasiv teknologi som ville tillate militæret å fritt avskjære kommunikasjon fra innbyggere.

«Siden hæren tok over, har det vært klart for oss at vår tilstedeværelse vil kreve at Telenor Myanmar aktiverer avlyttingsutstyr og teknologi for bruk av myanmarske myndigheter,» sa Asia-sjef Jørgen Rostrup i en uttalelse.

Å tillate aktivering av avlyttingsteknologi vil bryte EUs våpenembargo i 2018 mot det sørøstasiatiske landet, la lederen til, og understreket behovet for juridiske eller regulatoriske garantier i Myanmar for å beskytte menneskerettighetene.

«Telenor Myanmar har ennå ikke aktivert utstyret og vil ikke gjøre det frivillig,» sa han. Han nektet å kommentere om avlyttingsteknologien var installert ved Telenors virksomhet i Myanmar.

Rostrups kommentarer representerer første gang Telenor har tatt opp virkningen av avlytting på strategien siden juntaen tok makten.

En talsmann for Myanmar-hæren svarte ikke på forespørsler om kommentarer. Næringsdepartementet nektet å kommentere og opplyste at salget av enheten var en beslutning tatt av styret og ledelsen i Telenor.

Mange regjeringer tillater rettshåndhevelse å bruke det som ofte blir referert til som «lovlig avlytting» for å fange kriminelle. Men i de fleste demokratiske land og til og med noen autoritære regimer, brukes ikke teknologien rutinemessig uten en slags juridisk prosess, sier nettsikkerhetseksperter.

Myanmar-aktivister har bedt Telenor om å stoppe eller utsette salget. Men Rostrup sa at Telenor mente de ikke hadde noe annet valg enn å trekke seg ut av landet, da overholdelse av EU-embargoen betydde at de ikke kunne garantere sikkerheten til de ansatte, og å la avlyttingen aktiveres ville være «et fullstendig brudd på våre verdier og prinsipper».

Reuters rapporterte i juli at juntaen fortalte ledere i store telekommunikasjonsselskaper i Myanmar at de må søke om spesiell tillatelse for å forlate landet. Reiseforbudet ble fulgt av en andre ordre som påla teleselskaper å aktivere avlytting fullt ut.

Telenor har ikke ønsket å kommentere reiseforbudet.

Rostrup sa at Telenor valgte M1 etter å ha oppdaget at den «ikke hadde noe direkte forhold til myndighetene eller militæret i Myanmar».

Avtalen ble nylig sendt inn til myndighetene i Myanmar for regulatorisk gjennomgang, sa han, og la til at prosessen forventes å ta 60 dager.

Myanmar-rettighetsgruppen sa til Reuters at de mener at telekom ikke gjør nok.

«Telenor prøver å unnslippe sine menneskerettighetsansvar,» sa Justice for Myanmars talsperson Yadanar Maung.

«Telenor må kansellere salget og finne en exit-strategi som ikke setter livene til de mange burmeserne som kjemper mot juntaen i fare».

Før kuppet hadde Telenor vært en av de største utenlandske investorene i landet, med virksomheten i Myanmar som sto for 7 % av den totale inntekten i fjor. I mai kansellerte den sin investering på 783 millioner dollar i enheten i Myanmar.

Rapportering av Fanny Potkin; Tilleggsrapport av Gwladys Fouche i Oslo; Redigering av Edwina Gibbs

Våre standarder: Thomson Reuters tillitsprinsipper.