Home » Norge minnes ofre for Breivik-terroren

Norge minnes ofre for Breivik-terroren

by Russell Crowe

For ti år siden såret den meningsløse handlingen til en høyreekstremist den kollektive sjelen til Norge dypt. På årsdagen for Breivik-angrepene minnes landet voldshandlingen.

Oslo – Hvert navn gjør vondt. Alle disse 77 personene, for det meste unge mennesker, hvis navn skal leses i ettermiddag på Utøya, døde for nøyaktig ti år siden her eller tidligere i bydelen Oslo.

Myrdet av høyreterroristen Anders Behring Breivik i den verste voldshandlingen Norge har sett etter andre verdenskrig. Det er ett minutts stillhet, deretter legger kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, statsminister Erna Solberg og andre ned kranser. En trompet spiller og hvis du vil kan du legge til roser, som har blitt symbolet på Norges reaksjon på terror.

Ti år etter terrorangrepene i Oslo og Utøya, minnet Norge torsdag de 77 omkomne. Ved minnearrangementer på de to åstedene og flere andre steder rundt om i landet, trakk mange foredragsholdere oppmerksomhet til den pågående kampen mot hat, høyreekstremisme og rasisme, som også føres på Internett.

«For ti år siden møtte vi hat med kjærlighet. Men hatet er der fortsatt, sa tidligere norsk statsminister og nå NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg ved en minnestund i Oslo domkirke. Hver dag må vi kjempe for demokratiske verdier, sa han i møte med rasistiske og høyreekstreme handlinger i Norge, men også terrorangrep som islamistangrepene i Brussel og Paris. «Terrorister kan velge å ta liv, men vi bestemmer oss for at de ikke skal ta demokratiet, vårt frie og åpne samfunn fra oss.

Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær og tidligere statsminister i Norge, taler under minnemarkeringen i Oslo domkirke.

© Torstein Bøe // dpa

Stoltenberg var statsminister i det skandinaviske landet da landet hans ble utsatt for den verste etterkrigsvolden og Europa et av de verste terrorangrepene gjennom tidene. Høyreekstremisten Breivik detonerte først en bombe gjemt i en hvit varebil 22. juli 2011, og drepte åtte mennesker i Oslo regjeringsdistrikt. Deretter reiste han til øya Utøya, rundt 30 kilometer unna, hvor han utga seg som politimann og åpnet ild mot deltakere på den årlige sommerleiren til ungdomsorganisasjonen Arbeiderpartiet Socialdemokratiet.

69 mennesker, hovedsakelig ungdom og unge voksne, ble drept på Utøya. Breivik siterte høyreekstreme og islamofobiske motiver for sine handlinger. I august 2012 ble han dømt til maksimumsstraffen på 21 år mens han var i forebyggende forvaring med en minimumstid på ti år.

På tiårsdagen ringte klokkene på Oslo rådhus 77 ganger på kvelden klokken 19 skarpt til ære for ofrene. Kong Harald V understreket da ved en nasjonal minnearrangement at det må erkjennes at Norge som samfunn langt på vei ikke har gjort nok for i fellesskap å bære byrden av 22. juli 2011 og motvirke de mørke kreftene. Han angrer på det, sa Harald. Samtidig ba han om at læren fra 22. juli ble gitt videre til fremtidige generasjoner. «Vi skylder det til alle de drepte, til deres kjære, til de berørte og til oss selv.»

Kong Harald V av Norge og Dronning Sonja deltar på gudstjenesten i Oslo Domkirke.

© Annika Byrde // dpa

Til tross for inntrykk av grusomhetene og den internasjonalt beundrede reaksjonen fra nordmenn rett etter angrepene, har ikke problemet med hatefulle og høyreekstreme synspunkter forsvunnet, heller ikke helt i nord i Europa. Tvert imot: For bare noen dager siden ble et minnested over en ung mann myrdet på rasistisk grunnlag i 2001 sprayet med meldingen «Breivik hadde rett», og i august 2019 angrep en ung høyreekstremist en moské ved Oslo kl. kvelden før den islamske offerfesten. Etter å ha blitt overmannet og arrestert av troende fant politiet senere liket av hans 17 år gamle stesøster, som han hadde drept med fire skudd.

Ifølge en nylig publisert Utøya-studie har én av tre personer som overlevde terroren på øya opplevd hatmeldinger og trusler. De fleste av dem tilskriver dette at de var på Utøya 22. juli 2011.

– Ikke alle hatefulle ord fører til terror, men enhver terror begynner med hatefulle ord, sa Utøya-overlevende Astrid WE Hoem ved et minnesmerke i regjeringsdistriktet i Oslo. Ti år etter angrepene er det tydelig at hatet ikke har stoppet. «Vi må nå si en gang for alle at vi ikke aksepterer rasisme og hat. Hvis vi gjør det nå, kan vi kanskje innfri løftet om «aldri igjen den 22. juli», sa hun. I mellomtiden er ZDF «Furia»-serien knyttet til Breivik *-angrepet. * Merkur.de er et tilbud om IPPEN.MEDIA dpa

Related Videos

Leave a Comment