Leder: Vs trussel er ikke Anderssons tøffeste utfordring

Velkommen tilbake til virkeligheten, er det mulig å fortelle Magdalena Andersson etter at Stefan Löfven omsider ba om oppsigelse onsdag.

Socialdemokratiets kongress har vært stengt i noen dager, bukettene med røde roser er trukket tilbake, «International» har blitt stilnet. Heretter vil den nye lederen S dermed forsøke å bli valgt til statsminister i et parlament der hennes parti kontrollerer 100 seter av de 175 som kreves.

At dette ikke var en enkel oppgave ble tydelig illustrert av at Stefan Löfven ble tvunget til å utsette starten fra starten til midten av uken. MP fikk problemer når det gjaldt avtalen med C om skog- og strandvern.

I tillegg krever Nooshi Dadgostar forhandlinger for at V skal løslate Magdalena Andersson.

Det ville fortsatt være overraskende hun lykkes ikke. Situasjonen er mer eller mindre identisk med denne sommeren. Den eneste forskjellen er at et tilleggsvalg er enda mindre appetittvekkende i mars i et valgår enn i september året før.

Den første knuten ble også løsnet. Onsdag morgen sa Annie Lööf at regjeringspartiene tilfredsstillende har levert avtalen om vern av skog og strender, og at Senterpartiet derfor vil trykke gult når statsministeren stemmer.

Andersson sa på sin side at hun hadde til hensikt å snakke med Dadgostar. Og selv om V-lederen lærer seg å insistere på at samtalen skal kalles «forhandling», er det ikke klart hva det kan ende opp med. Det er faktisk litt Magdalena Andersson kan by på.

Utsett arbeidsrettsreformen, sa venstrelederen tidligere. Dette var utenkelig allerede før LO-president Susanna Gideonsson onsdag formiddag meldte at hennes organisasjon har sluttet seg til avtalen med Svensk Näringsliv og PTK, med krav om at Riksdagen vedtar den nye loven.

Andersson kan love V-lederen annen politikk. C har faktisk ikke avsagt forbud mot samtaler eller forhandlinger med Venstre, til tross for at dette ofte påstås. Men dette er løfter som ikke kan gå i oppfyllelse, da S, V og MP mangler flertall i Riksdagen.

Hvis det innføres innrømmelser i budsjettet, reduserer det bare sannsynligheten for at Senterpartiet ender opp med å stemme for det. Det øker også sannsynligheten for at opposisjonens budsjettreserve vinner den endelige avstemningen. Det vil nok stryke ut en del politikk Venstre liker.

Selv om V-lederen lærer å insistere på at samtalen skal kalles «forhandling», er det ikke klart hva det kan ende opp med. Det er faktisk litt Magdalena Andersson kan by på.

«En lapp du aldri vil se,» sa Jonas Sjöstedt, som hadde sikret seg Stefan Löfven. Nooshi Dadgostar sier at hun vil ha en avtale hun kan vise for å tolerere den nye S-lederen. Men det hun «forhandler» for seg selv vil veie lite mer enn Sjöstedts usynlige papirark.

Vanskelighetene til tross er Det er heller ikke Magdalena Anderssons vanskeligste oppgave å bli valgt til statsminister. Heller ikke å sende budsjettet deres gjennom Riksdagen. Uten å få ditt eget parti til å akseptere virkeligheten.

S-kongressen applauderte da Andersson leverte venstrevinger fra talerstolen. Men sosialdemokratene samler bare inn 26 % på meningsmålingene. S, MP og V har tråkket de 40 i flere år. Det er ikke flertall på kartet.

Magdalena Andersson mener tidevannet har snudd, og peker mot Norge og Tyskland. Men ingen steder blåser det kraftig fra venstre. I begge land krever sosialdemokratisk makt og innflytelse avtaler med liberale og borgerlige partier. Slik er det også i Sverige.

Januar-avtalen var smertefull ettersom S ikke aksepterte den nye virkeligheten. Til syvende og sist er det med dette, og ikke trusselen fra Nooshi Dadgostar, Magdalena Andersson må identifisere seg med.