Berlin (Reuters) – De Grønne ønsker å drive kampanje for et storstilt investeringsprogram i EU-valget i juni 2024 og artikulere EUs energipolitikk nærmere.
Ifølge partiets foreløpige valgprogram, presentert torsdag i Berlin av den føderale eksekutivkomiteen, kreves det et infrastrukturforbund bestående av klimavennlige hydrogennettverk, fiberoptiske linjer, kraftledninger, skinner, vindparker og solcellepaneler. I elektrisitetssektoren bør forbindelsene mellom EU-land bygges massivt ut. «For å få alt dette til å skje, foreslår vi et stort investeringsprogram.» Det ble imidlertid ikke nevnt noe spesifikt volum. «Vi har ikke råd til å utsette investeringer på dette kontinentet,» sa partileder Omid Nouripour.
Prosjektet for den føderale eksekutivkomiteen skal nå diskuteres i partiet. Forespørsler om endringer er fortsatt mulig i løpet av de neste fem ukene. Medleder Ricarda Lang sa at styret hadde satt sine vekter og prioriteringer. Det endelige programmet skal avgjøres på en partikonferanse 23. til 26. november i Karlsruhe. Det er også her den beste kandidaten til Europa-valget skal kåres. Medpresidenten for den grønne gruppen i Europaparlamentet, Terry Reintke, er i diskusjon.
RÅD MØTER GRASSROM – «DET BLIR VISST SPENNENDE»
Et kontroversielt poeng vil trolig være formuleringen om bruk av nye teknologier for å lagre og bruke CO2, noe partiet lenge har avvist. Forbundsøkonomiminister og visekansler Robert Habeck, tidligere medleder i Miljøpartiet De Grønne, ønsker nå å endre denne situasjonen. Denne teknologien er fortsatt forbudt i Tyskland, men den brukes andre steder, som i Norge. Debatten må finne sted, sa Nouripour. Den såkalte CCS-teknologien (Carbon Capture and Storage) kan ikke lenger elimineres i seg selv. «Det vil absolutt bli spennende,» sa Nouripour, med henvisning til partikonferansen.
I valgprogrammet står det at det fortsatt vil være CO2-utslipp i enkelte områder i fremtiden, som for eksempel sementindustrien. «På disse områdene ønsker vi å utnytte teknologiske muligheter og fange, lagre og om nødvendig bruke CO2 direkte under produksjonen. Om nødvendig bør dette aktivt oppmuntres.» Målet er å skape et enhetlig regelverk over hele Europa, inkludert felles CO2-lagring.
Føderale forskningsminister Bettina Stark-Watzinger sa at det var bra for De Grønne å tenke nytt om CCS-spørsmålet. «For å bekjempe klimaendringene må vi også stole på CO2-fangst- og lagringsteknologi. Å eksportere CO2 til partnerland som Norge er ikke i seg selv en permanent løsning,» sa han.erklærte FDP-politikeren. «Vi må nå tilpasse det juridiske rammeverket så raskt som mulig for å implementere CCS-teknologi. »
Lang sa at klimabeskyttelse ikke kan fungere gjennom ny teknologi alene. Naturlige og tekniske prosesser bør brukes for å fjerne CO2 fra atmosfæren. Skoger og heier er effektive og naturlige reservoarer av CO2. «Samtidig ønsker vi å undersøke potensialet for negative tekniske utslipp som fjerning av CO2 fra luften eller bioenergi med CO2-lagring i bruk og evaluere dem i pilotprosjekter,» heter det i valgprogrammet. Det trengs klare mål i EU for disse negative utslippene.
(Rapportering av Christian Krämer, samarbeid av Andreas Rinke og Holger Hansen, redigering av Hans Seidenstücker. Hvis du har spørsmål, vennligst kontakt redaksjonen vår på berlin.newsroom@thomsonreuters.com (for politikk og økonomi) eller frankfurt .newsroom@thomsonreuters .com (for bedrifter og markeder).)
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»