Göteborg Medical History Museum viser en hemmelig verden: VGR-fokuset

Medisinhistorisk museum åpner snart igjen og den nye basisutstillingen «Ild og blod» åpner også. Den inneholder et stort antall gjenstander, men også historier om mennesker som har hatt stor betydning i Gøteborgs medisinske historie.

For fire år siden ble Göteborg Medical History Museum stengt for oppussing. Museumsdirektør Lisa Sputnes Mouwitz er begeistret når hun forteller om samlingene som igjen vil være tilgjengelige for publikum akkurat i tide til Gøteborgs 400-årsjubileum.

– Museet utdyper Gøteborgs historie og skildrer en del av historien som ikke alltid er så synlig, også fordi helsevesenet har vært en så hemmelig verden i lang tid. Det var et lukket samfunn, selv de som jobbet på sykehuset bodde der. Museet gir et innblikk i det livet, sier Lisa Sputnes Mouwitz.

Tror museet berører alle, de fleste har et eller annet forhold til helsevesenet. Alle som ikke jobber i helsevesenet kjenner nok noen som gjør det. Mange mennesker har blitt behandlet på sykehus eller kjenner noen som har fått det.

– Mange av varene vi viser frem viser tegn på slitasje og bruk. Det blir nært, det blir personlig, og du kan føle med folk gjennom tidene. Jeg håper du også vil kjenne deg igjen i de som levde for hundre år siden og hvordan de hadde det.

Første sugeklokke og unik instruksjonsvideo

Blant disse gjenstandene tenker Lisa Sputnes Mouwitz blant annet på lappede og lappede forklær eller den typen spyttetong som ble brukt av tuberkulosepasienter og som var et sterkt symbol på sykdommen.

Kolleksjonene inneholder også varer som er spesifikke fordi de er produsert på Sahlgrenska og utviklet med omhu.

– Her er for eksempel prototypen på den første opprullingsklokken designet av Tage Malmström på slutten av 1950-tallet og som raskt spredte seg over hele verden. Sven Johanssons spiker og instrument for behandling av brudd i lårhalsen, utviklet i Sahlgrenska på 1930-tallet, er et annet eksempel. I utstillingen vil vi også vise klipp av undervisningsfilmen han produserte for å formidle metoden, sier Lisa Sputnes Mouwitz.

Utstillingen trekker også frem historier om avgjørende hendelser og personer som har hatt stor betydning i historien. For eksempel den om Emma Klingberg, som startet den første sykepleierskolen i Gøteborg.

– Emma Klingberg ble selv undervist av en elev av Florence Nightingale, som grunnla den aller første sykepleierskolen i London i 1860, sier Lisa Sputnes Mouwitz. En annen sterk historie gjelder Johanna Hedén, som grunnla Gøteborg Barnmorskesällskap, som har jobbet for å styrke jordmødres sosiale status.

I mai åpner en helt ny basisutstilling

Selv om museet har vært stengt i fire år, har de ansatte hatt det veldig travelt.

– Det tar selvsagt lang tid å tømme rommet, som rommer ikke bare selve utstillingen men også våre lagrede samlinger, sier Lisa Sputnes Mouwitz. Vi har også jobbet hardt med digital tilgjengelighet og lagt ut over 1000 bilder fra våren vår Wikimedia fotosamling.

Arbeidene til det nye utstillingsstedet, som skal innvies samtidig med innvielsen, har pågått i flere år. Hele arbeidsgruppen var med på å utforme temaene for de ulike rommene, velge ut objektene som skulle stilles ut, skrive og utforme manus og mye mer.

– Med den nye utstillingen tar vi en helhetlig tilnærming til Gøteborgs medisinske historie gjennom 400 år. Vi gjør inntrykk i historien, vi viser de store endringene i verden men også hvordan tingene som skjedde i Gøteborg har påvirket utenfor byens og landets grenser, sier Lisa Sputnes Mouwitz.

– De som jobber i helsevesenet i dag kan synes det er spennende å følge med på hvordan vi representerer helseprofesjonene gjennom århundrene, ettersom forutsetningene for å levere helsetjenester har endret seg. For andre göteborgere kan det være spennende å se en del av byens historie som ikke er representert andre steder.

Alicja Bojan, som er overlege, ortopedi, Sahlgrenska universitetssykehuset Mölndal, er enig i at det er viktig å kjenne til medisinens historie.

– Det er viktig for helsepersonell å kjenne til medisinens historie for å forstå konteksten til dagens høyt spesialiserte behandlingsmetoder og medisinsk teknologi. Det er med på å utvikle ens identitet, respekt og stolthet over det valgte yrket. Kunnskap om for eksempel implantatutvikling de siste 100 årene med veldokumenterte suksesser og tilbakeslag kan forhindre tvilsom «ny» utvikling der velkjente prinsipper ikke tas i betraktning og resultere i «gamle» komplikasjoner, sier Alicja Bojan.

Alicja Bojan er også en av de neste besøkende som gleder seg til å besøke museet når det åpner igjen.

– Å besøke Medisinhistorisk museum og se de gamle instrumentene gir et perspektiv på medisinens utvikling og skaper ydmykhet.

Det pågår intenst arbeid før åpningen. Lisa Sputnes Mouwitz og hennes kolleger gleder seg til å ta imot besøk igjen og kunne vise alt i samlingene.

– Det er så mye her. Historien om Gøteborgs første kvinnelige lege, Thora Wigardh. Eksempel på postrør inne på sykehuset. Pehr Dubbs beretning om da han behandlet Clas Alströmer. Jeg håper den besøkende føler at det er spennende, at de har lært noe nytt og vil vite mer, sier Lisa Sputnes Mouwitz.

Tekst: Patrik Centerwall
vgrfokus@vgregion.se

Teksten ble opprinnelig publisert i Sahlgrenska livet, bladet for de som vil vite mer om hva som skjer i hele Sahlgrenska universitetssykehuset.

Da åpner Medisinhistoriemuseet

28. mai gjenåpner museet med en helt ny kjerneutstilling som beskriver Gøteborgs medisinske historie gjennom 400 år. Museet ligger i Oterdahlska huset, Östra Hamngatan 11.

Innvielsen av museet feires søndag 28. mai med gratis inngang fra 12.00 til 16.00.

Fra 31. mai gjelder følgende åpningstider:

Tirsdag 12–16
Onsdag 12–16
Torsdag 12–20
Fredag ​​12–16

Priser
Inngang for voksne: 50 kr.
Barn opptil 18 år: gratis.
Gratis inngang for ansatte ved Sahlgrenska Universitetssykehuset.

Om museumssamlingene

Göteborg Medical History Museum har et mangfoldig utvalg av samlinger. Her kan du finne alt fra klær og utstyr, fra sykehuskjøkken til teknisk verktøy og avansert utstyr.

Museumsgründer Ingeborg Kastman var sykepleier og butikksjef i Sahlgrenska på 1930-tallet. Han samlet gjenstander av alle slag, også de som ellers ville blitt kastet. Det ble så mye at hun på 1950-tallet fikk en utstillingshall på et loft på Sahlgrenska sykehuset. På midten av 1970-tallet flyttet museet til Sociala huset, deretter under ledelse av Inger Wikström-Haugen, som var dets direktør frem til hun gikk av i 2009.

Siden 1986 har museet vært lokalisert på sin nåværende plassering i Östra Hamngatan, Oterdahlska huset, hvor Sahlgrenska sykehuset også lå i 1823–1854.

Samlingene inneholder et stort antall filmer, hvorav noen er overført til digital form gjennom to forskningsprosjekter der museet har vært partner. Forskningsprosjekter var en del av GPS400 treningssenter ved Gøteborgs universitet.

En av filmene som nå er tilgjengelig i digitalt format er vist på filmfestivalen i Göteborg, ett av prosjektene har også resultert i en antologi og en annen bok kommer til høsten.

Museet har produsert Sykehistoriekartethvor du kan bevege deg rundt i byen på egen hånd og lære mer om severdighetene i medisinens historie.