G20-ledere er enige om et mål på 1,5 grader

Det var under siste del av G20-møtet at lederne ble enige om utformingen av det endelige dokumentet, ifølge AFP. Han sier at målet om at global oppvarming skal begrenses til 1,5 grader, sammenlignet med førindustrielt nivå, bør være «innenfor rekkevidde». Han legger til at «effektiv handling og engasjement fra alle land vil være nødvendig».

Det går også utover den globale klimaavtalen som ble inngått i Paris i 2015, som slo fast at oppvarmingen skulle begrenses til 2 grader.

Avtalen kom etter at britiske prins Charles advarte ledere om at de nå har en siste sjanse til å handle på klimaområdet.

– Det er umulig å ikke høre de desperate stemmene til unge mennesker. De vil se deg lede planeten, holde fremtiden deres i dine hender, sa prinsen, kjent for sitt engasjement for miljøspørsmål, ifølge nyhetsbyrået AP.

Mange motsetninger

Tidligere på morgenen var stemningen munter da G20-ledere, som tradisjonen tilsier, kastet mynter mot Trevifontenen i Roma sentrum.

Men under overflaten var det bobler av kontroverser og konflikter under helgens møte mellom lederne for verdens 20 største økonomier.

Møtet er det første der G20-ledere har møttes fysisk siden pandemien brøt ut tidlig i 2020. Problemet med lave vaksinasjonsrater i fattige land er en av hovedsakene som diskuteres.

Møtet ble imidlertid overskygget av at mange post-G20-deltakere drar rett til FNs klimakonferanse COP 26 i Glasgow. Lederne for verdens største økonomier står til sammen for over tre fjerdedeler av verdens klimagassutslipp.

Men det har vært vanskelig å finne avtaler om hvordan man skal begrense fremtidige utslipp og hvordan man kan hjelpe fattige land med å takle effektene av stigende temperaturer, som flom og tørke.

Ingen netutslpp 2050?

Men i tillegg til å støtte målet på 1,5 grader, forventes G20-landene å bekrefte nullmålet for klimagassutslipp innen 2050, ifølge et tidligere utkast til uttalelse. Dette til tross for at det er et mål som mange av verdens største utslippsland ennå ikke har holdt seg til.

Et av punktene når det kommer til klima er hva G20-ledere kan gjøre for fremtidens kullenergi. USA og andre land presser på for å stoppe finansieringen av kullkraftverk, en av de største kildene til klimagasser i verden.

Men kullenergi er blant annet hovedenergikilden i Kina, den nest største økonomien i verden. Og Kina, sammen med India, har så langt stoppet vidtrekkende G20-forpliktelser for å dempe nye innenlandske investeringer i kullfyrt energi.

Kinas president Xi Jinping har, i likhet med Russlands president Vladimir Putin, valgt å ikke komme til Roma, og vil ifølge informasjon mottatt så langt ikke delta på klimakonferansen i Glasgow, som starter søndag.

Globalt nivå på selskapsskatt

Lørdag støttet G20-ledere, som forventet, et OECD-forslag om et globalt minimumsselskapsskattenivå på 15 % fra 2023, med et tilhørende forslag om å flytte deler av skatteloven knyttet til multinasjonale overskudd til land hvor salget eies, i stedet for hvor hovedkvarteret, forskning og utvikling er lokalisert.

President Joe Biden benyttet også anledningen til å snakke med den franske motparten Emmanuel Macron, Tysklands kansler Angela Merkel og Storbritannias statsminister Boris Johnson i forkant av nye samtaler om en avtale som begrenser Irans atomprogram.

En viktig avtale om våpenhvilen i tollkrigen mellom EU og USA ble også oppnådd på møtet. Biden-regjeringen har gått med på å godkjenne en tollfri importkvote for stål og aluminium fra EU. Til gjengjeld har EU lovet å stoppe nye og begynne å fase ut mottiltak – som toll på motorsykler, alkohol og juice fra USA – som har blitt innført siden Trump-administrasjonen i 2018 innførte toll på stål og aluminium mot, blant annet EU.