En ny studie er basert på forholdet til anakondaer – Natursidan

Det er for tiden fire arter av anakonda; grønn anakonda (Eunectes murinus), gul anakonda (Eunectes notaeus) og to arter som ikke har svenske navn (Eunectes beniensis OG Eunectes deschauenseei). Den grønne anakondaen kan bli ekstremt stor og i sjeldne tilfeller veie mer enn 200 kg og bli opptil syv meter lang. Byttedyr, som blir klemt i hjel, inkluderer kaimaner (alligatorer) og hjort.

I Amazonas regnes grønne anakondaer som topprovdyr, og forskerne bak den nye studien påpeker at arten derfor er avgjørende for å opprettholde balanse i økosystemene, både gjennom jakt og ved å modifisere adferden til en lang rekke andre arter med sine bare tilstedeværelse. For eksempel hvordan byttedyr søker etter mat, formerer seg og vandrer.

Fire arter av anakonda ser ut til å være tre

Nå har forskere undersøkt genene til fire anakondaarter i ni land. I 20 år har det blitt samlet inn prøver og i 2022 ble en milepæl nådd i Bameno-regionen i Ecuador. Skuespiller Will Smith var forresten også med på ekspedisjonen fordi han spilte inn en dokumentarserie for National Geographic. På et bortgjemt sted langt inne i regnskogen ble det så tatt prøver som avslørte at den grønne anakondaen tilhører to forskjellige arter. Videre foreslår forskerne å slå sammen de tre andre artene til en enkelt art; gul anakonda. Hvis forskerne lykkes, vil verdens anakondaer i fremtiden deles inn i tre arter.

Det er ingen store forskjeller i utseende mellom de grønne anakonda-artene, men genetisk var det stor forskjell. Den mest kjente arten, Eunectes murinus, bor i Peru, Bolivia, Fransk Guyana og Brasil, har forskere gitt den navnet «sørlig grønn anakonda». De ga navn til den nyoppdagede arten Eunectes akaima eller «nordgrønn anakonda». Denne arten lever i det nordlige Sør-Amerika i land som Ecuador, Colombia, Venezuela, Trinidad, Guyana, Surinam og Fransk Guyana.

Viktig for å beskytte naturtyper

Forskerne mener oppdagelsen har betydelige implikasjoner for bevaringen av arten, spesielt for den nordlige grønne anakondaen.

– Det må utvikles skreddersydde bevaringsstrategier for å sikre fremtiden til begge artene. Dette kan inkludere nye rettslige beskyttelser og initiativer for å beskytte naturtyper. Det kan også være tiltak for å dempe skadene forårsaket av klimaendringer, avskoging og forurensning – for eksempel de ødeleggende effektene av oljesøl på akvatiske habitater, skriver forsker Bryan G. Fry i Samtalen.

Studien tar utgangspunkt i en klar trend

Johan Nylander, herpetolog (slangeekspert) ved Statens naturhistoriske museum, ser studien som en del av en trend innen kartlegging av genetiske data som har vokst sterkt de siste 15 årene.

– Tilgjengeligheten av genetisk materiale og muligheten for å analysere det har spredt seg over hele verden. Du kan ha observert en variasjon i utseende, samlet genetiske data for mange individer, og så sett på genetikken. Noen ganger er det mulig å finne tydelige mønstre som kan tyde på at det er ulike arter.

Det kan reverseres igjen

Tidligere har underarter ofte blitt beskrevet blant reptiler, det vil si en gruppe individer som skiller seg fra andre individer av samme art, men ikke nok til å regnes som en egen art. Genetisk testing har funnet ut at mange av reptilene som tidligere ble klassifisert som underarter, faktisk burde betraktes som arter i seg selv.

At det ikke var klare forskjeller i utseende mellom den sørlige og nordlige grønne anakondaen er ikke så rart. Fjellkrypdyr (slanger og øgler) er kjent for å ha store variasjoner i hudplater og også fargedekning, sier Johan Nylander.

Du virker ikke så overrasket over resultatet?
– Nei, jeg er ikke så overrasket. Jeg er ingen ekspert på anakondaer spesielt, men det er et ganske typisk funn. Det merkelige er at de baserte resultatet på ganske begrenset genetisk materiale. Jeg ville ikke bli overrasket om funnene deres ble snudd igjen når nye data dukket opp.

Kilder: Samtalen OG Mangfold