En uvanlig blanding av næringer og en entusiastisk befolkning gjør Norge til en grobunn for innovasjon i kongeriket Internett av ting (IoT).
Næringsvirksomheten er ikke den samme i Norge som i mange andre utviklede land. Tradisjonell produksjon og forsyningskjeder er ikke en viktig del av det industrielle landskapet, men olje og gass er det, og det samme er alt det maritime. Ikke overraskende er landet allerede fullt av spennende IoT-applikasjoner, men det er grunn til å tro at det beste er i vente.
I følge Anders Elbak, forskningsdirektør ved IDC: «Nordmenn er, som alle andre nordiske folk, åpne for ny teknologi. De er ikke redde for å prøve nye ting, men de tar en praktisk tilnærming til teknologi, og bruker den bare for å løse spesifikke behov.»
Hvilken bedre måte å løse spesifikke problemer enn å koble «ting» med svært tilpasset programvare som tar intelligente avgjørelser? Denne etableringen av smarte miljøer passer den norske tankegangen på mer enn én måte.
«IoT-løsninger involverer mange forskjellige teknologier og grensesnitt,» sa Elbak. «Teknologien som lages er ofte til felles beste og krever samarbeid mellom selskaper som ellers kan konkurrere. Denne typen samarbeid er mye mer vanlig i de nordiske landene enn andre steder og er generelt det som trengs for IoT-løsninger.»
I likhet med sine nordiske jevnaldrende er Norge rikt, noe som betyr at mye er dyrt, også arbeidskraft. Å fly noen til et avsidesliggende område for å finne et problem og deretter fikse det kan være kostbart. Men hvis du kan forutsi et problem og begrense dets posisjon, kan du fikse det tidligere og til en lavere pris. Av denne grunn er prediktivt vedlikehold et stort bruksområde for IoT, ikke bare for kraftdistribusjon, men også for den store norske olje- og gassindustrien.
En annen sektor det drar nytte av er fiskeoppdrett. For eksempel bruker lakseoppdrettsanlegg nå IoT-teknologi for å stoppe lus fra å drepe hele bestander. Kameraer og sensorer gir data til kunstig intelligens-systemer som gir spådommer om luseutbrudd slik at de kan stoppes tidlig.
– Norge koblet sammen søppeldunkene, sa Elbak. «Den har avløpsovervåkingssystemer for å måle vannstrømmer.»
Kanskje de brukstilfellene som best reflekterer den norske livsstilen er en løsning som inkluderer en liten enhet som går inn i lystbåter for å overvåke batterilevetid og oppdage aktivering av vannpumper.
– Mange nordmenn har eget hus, hytte og båt, sa Elbak. «Disse båtene kunne ligge fortøyd veldig langt unna. Når vanninntrenging oppdages, aktiveres pumpene og båteieren varsles. Dette er et veldig spesifikt use case som løser et av de typiske problemene en nordmann ville ha”.
Lokale akademikere har lagt merke til denne trenden mot å bruke digital teknologi for å forbedre alle aspekter av arbeid og liv. Derfor anser Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges største universitet, IoT som et strategisk satsingsområde.
«Vårt fokus på IoT er drevet av behovene til norsk industri,» sa han Pierluigi Salvo Rossi, underdirektør for forskning i NTNUs elektroniske systemavdeling.
«IoT gir oss en god mulighet for forskning og lar oss tilby banebrytende løsninger til industrielle partnere. Stadig flere virksomheter i Norge gjennomgår en digital transformasjon med mål om å effektivisere driften og oppnå høyere grad av bærekraft”.
Et godt eksempel på bærekraft er det nye Longship-prosjektet, som har som mål å fange CO2 og lagre den dypt i havet. Longship startet nettopp i 2021 og er sponset av den norske regjeringen for musikken til 1,7 milliarder euro.
«Du kan forestille deg hvor komplekst det vil være,» sa Salvo Rossi. «Sensorer er nødvendig for å overvåke det forskjellige utstyret og oppdage lekkasjer. Tilkoblede ting vil også skape intelligente miljøer for å hjelpe med å optimalisere prosesser ”.
Det kanskje viktigste ordet her er «koblet», som byr på flere utfordringer i Norge enn i de fleste andre utviklede land. Nettverk er dyre å bygge i tynt befolkede og robuste områder der det ofte er behov for enheter.
«4G-dekning er ganske bra i Norge, men den er ikke egnet for mange IoT-brukssaker,» sa Elbak. «Båndbredden er ikke nok for video eller andre typer strømmedata, og kostnadene er for høye for løsninger som bare krever begrensede datamengder.
«Ofte bruker IoT kortdistansenettverksteknologier som Bluetooth, Zigbee og Wi-Fi, og kobler deretter til et sentralt datasenter ved hjelp av kablede tilkoblinger. Men å få tilgang til disse kablede bredbåndstjenestene kan være en utfordring.»
Når det gjelder smalbåndssignalering, er det et Sigfox-nettverk og det er det LoRaWAN leverandører som støtter IoT-løsninger, men slike nettverk finnes ikke i noen av de fjerne delene av Norge.
Siden mye av den industrielle aktiviteten i Norge foregår på disse avsidesliggende stedene, har noen IoT-løsningsleverandører vendt seg til satellittdekning og kostnadene for den dekningen faller på løsningsleverandøren, som naturligvis overfører kostnadene til sluttkunden.
– Norge har en veldig lang kyst og mange landlige områder, sa Salvo Rossi. «Men det er også denne holdningen at man skal få samme servicenivå uansett hvor man er. Dette stammer fra en følelse av rettferdighet som råder i landet ”.
Regjeringen ser på 5G som en løsning på dette problemet og mer. 5G vil koble ikke bare mennesker, men også ting, og skape intelligente miljøer drevet av kunstig intelligens (AI)-systemer som opererer i avanserte databehandlingsfasiliteter. Med disse fordelene i tankene har Norge lagt aggressive planer for å legge til rette for en rask utbygging av 5G.
Litt gruppepress kan også hjelpe Norge å få ting fremover. I 2018 signerte den norske regjeringen en intensjonsavtale med andre medlemmer av Nordisk Råd om å gjøre regionen til «en verdensledende innen bruk av 5G-teknologi for utvikling og digitalisering av alle samfunnssektorer».
Med trådløs bredbåndsdata og edge computing for å utføre sofistikert prosessering med raske behandlingstider, vil Norge garantert finne enda flere spennende IoT-applikasjoner i årene og tiårene som kommer.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»