DN Kultur plukker ut fem favoritter fra uke 39.

Teater. «Irakisk Kristus»

Galeasen, Stockholm

«Iraqi Christ» hadde premiere våren 2020, samme helg som kinoer ble tvunget til å stenge ned igjen på grunn av pandemien. Allerede da var DNs Jacob Lundström betatt: «Resultatet er mildt sagt strålende teater». Heldigvis har Natalie Ringlers utrolig hyppige oppsetning av Hassan Blasims noveller ikke mistet et gram av autonomi på halvannet år. Det som venter det glade publikummet som klarte å sikre seg billetter er en av høstens største teateropplevelser. «Iraqi Christ» er et ensembleteater i egentlig forstand som samtidig er like komplekst, rått og greit i skildringene av krigens redsler og eksilets limbo, så fullt levende hvert sekund.

Johan hilton

TV-programmer. «Raseri»

Viaplay

Høyresidig terror, russiske påvirkningskampanjer og vaklende vestlige demokratier. Dette er svært aktuelle temaer som behandles i denne spennende politiske thrilleren som går fra turistidyllen i Nord-Norge til det kosmopolitiske Berlin i hjertet av Europa. Ine Marie Willmann («Exit») spiller en blond norsk etterretningsoffiser som puttet seg i en høyreekstreme terrorcelle under dekke av å være stjernebloggeren «Furia». Et uventet drap betyr at veien blir krysset av en norsk politimann (Pål Sverre Hagen) og en alenefar med ny identitet. To karakterer støttet av kantene som begge trekkes inn i en kamp mot klokken for å unngå et forestående attentatforsøk.

Nicolas wennö

Roman. Sally Rooney «Vakre mennesker, hvor er du»

Albert Bonniers redaktør

Den irske forfatteren Sally Rooney’s Hocker kaller henne generelt en utilsiktet satiriker. Hans romanfigurer sies å være egosentriske posere som har blitt marxister, og dette gjenspeiles i forfatteren selv. Det minner meg om den tekniske setningen «it’s not a bug, it’s a feature» – med vilje eller ikke, Sally Rooney er en perfekt utøver av vår tid, nettopp fordi bøkene hennes skildrer den bevisste samtiden hele veien. Hennes tredje roman handler om kunst, kjærlighet og berømmelse. Og hva som egentlig er konstant, hva vi kan holde på, i verdens siste stadier.

Greta Thurfjell

Eksponering. «Fest for Öyvind»

Sven-Harrys kunstmuseum, Stockholm

Gruppeutstillingen «Fest for Öyvind» kretser rundt den svenske kunstneren Öyvind Fahlström (1928-76) og hans internasjonale krets av kreative kunstnere, forfattere, musikere og dansere. Sven-Harry Kunstmuseum er fylt til randen av verk som reiser seg høyt på veggene, opp trappene og ned i tribunen. Atmosfæren er livlig, uttrykkene varierte og verkene har ofte en radikal politisk side, slik det ofte er på 60- og 70 -tallet. Det er så mye å se her at sannsynligvis mange med meg fristes til å komme tilbake flere ganger. Kommissær Barbro Schultz Lundestam har også produsert en bok med samme tittel og samme grenseoverskridende energi.

Birgitta rubin

Fjernsynserie. «Fundament»

Apple TV +

Når onde kritikere kaller «Foundation» en «dyr skjermsparer», betyr det å sage av. Men jeg kunne ikke ha formulert en bedre grunn til å se. Serien, en tilpasning av Isaac Asimovs «Foundation»-bøker, er helt klart Apples konkurranse mot Amazons kommende «Ringenes Herre»-serie i kampen om å bli den neste store breakout-blockbusteren etter «Game. of Thrones». Hver ramme har svimlende produksjonsverdier. Og akkurat som med Denis Villeneuves «Dune» er det ikke nødvendig å følge handlingen eller karakterene så nøye, det handler snarere om å fordype seg i den meditative fortellingen, den fantasifulle konstruksjonen av verden, den episke rekkevidden.

Kristofer Ahlström

Les flere favoritter