De vellykkede sosialdemokratene i Nord-Europa | Europa | DW

Norge: Tilbake til makten

I Norge gleder SV seg over å ha fått flest stemmer ved stortingsvalget med rundt 26 %.

Det er derfor sannsynlig at Ap-leder Jonas Gahr Støre (61) vil erstatte Tory-ministeren og snart lede landet sitt med en sentrum-venstre-allianse. Dette ville plassere Nord-Europa – sammen med Danmark, Finland og Sverige – under sosialdemokratiets regi.

Peter Egge Langsæther, statsvitenskapsforsker ved Universitetet i Oslo, tar et mer nøkternt blikk på det som ved første øyekast ser ut som en stor hit:

«Det er en seier, men ikke en stor seier. Det ville vært mer katastrofalt hvis det største opposisjonspartiet ikke hadde kommet tilbake til makten etter åtte år.» Langsæther legger til at det er høyst uvanlig i Norge at et parti holder seg i toppen i mer enn to perioder.

Faktisk har sosialdemokratene tapt et prosentpoeng sammenlignet med valget for fire år siden. Og likevel er det klart at en regjering ledet av sosialdemokrater kan føre Norge ned på en annen vei – det eneste skandinaviske landet som, sammenlignet med naboene nevnt i denne teksten, ikke tilhører EU.

Klimavern spilte for eksempel en sentral rolle i valgkampen. I Norge, som har vokst seg rikt på olje og gass, er hovedbekymringen fremtiden til disse næringene. Med Arbeiderpartiet tradisjonelt nært knyttet til industriforbund, er det ingen overraskelse at sjefen Jonas Gahr Støre ikke uttrykkelig kaller seg oljemotstander.

En av de mulige koalisjonspartnerne, Sosialistisk Venstreparti, kan sette sosialdemokratene under et betydelig press i denne saken. Og selv om Arbeiderpartiet ikke er imot åpning av nye oljefelt, er det mer klimavennlig på andre områder, for eksempel å kreve høyere CO2-avgift, forklarer statsviter Peter Egge Langsæther fra Universitetet i Oslo. Han mener klimaverndebatten trolig er en av de største konfliktene for hans lands neste regjering.

Sverige: Den tradisjonelle skjelvingsfestivalen

I Sverige har sosialdemokraten Stefan Löfven vært statsminister siden 2014. «Det faktum at det er sosialdemokrater ved makten i alle nordiske land viser at sosialdemokratiet ikke er dødt», sa Langsæther. Men selv om de er den sterkeste venstrestyrken i Sverige, Norge, Danmark og Finland, er de svakere enn før. «Dette gjelder spesielt de svenske og norske sosialdemokratene.»

En av grunnene til dette, ifølge Langsæther, er at venstresiden er mer fragmentert. Det har blitt vanskeligere å samle store grupper bak et parti. Hos sosialdemokratene er det for eksempel ulike meninger om klima- og migrasjonspolitikk.

Sosialdemokratiets suksess i Sverige skyldes i stor grad at «Socialdemokraterna» har vært det dominerende partiet i landet i et århundre og på avgjørende måte har formet bildet av en velferdsstat som bryr seg om innbyggerne. I denne forbindelse skiller Sverige seg betydelig fra andre europeiske land, hvis sosialdemokratiske partier har svingt fra undersøkelsesbunner til undersøkelsesbunner de siste årene.

Regjeringen til Stefan Löfven (64) har imidlertid nylig blitt kritisert kraftig. I løpet av sommeren kom han over et mistillitsvotum til liberaliseringen av leiemarkedet. I mellomtiden har Löfven kunngjort sin endelige oppsigelse for høsten.

Danmark: skeptikere til migrasjon

Lykke Friis, medleder i European Council on Foreign Affairs tenketank og direktør for den danske tenketanken Europe, beskriver overtakelsen av dagens danske statsminister Mette Fredriksen i 2019 som «virkelig ny erfaring».

Mette Frederiksen har valgt en vei for sine danske sosialdemokrater som venner av Europapartiet kritiserer hardt

Det særegne med «sosialdemokratene» er at de tok den bevisste beslutningen om å gå til høyre i migrasjonspolitikken for å stjele stemmer fra det høyrepopulistiske «Dansk Folkeparti». – Det var en klar strategisk beslutning, sier Lykke Friis.

På den annen side forsvarer partiet til Fredriksen (43) en venstreorientert økonomisk politikk og klimavern, forklarer Peter Egge Langsæther. «Den danske saken er et slags laboratorium,» sier han. Over hele Europa synes sosialdemokratene det er vanskelig å posisjonere seg i møte med migrasjon. «Tiden vil vise om den danske måten vil lykkes eller til slutt mislykkes.»

Finland: pragmatikere

Da Sanna Marin, født i 1985, ble statsminister i Finland i 2019, turnerte et bilde verden rundt: den yngste sittende regjeringssjefen i verden, omgitt av tre andre unge kvinner som leder partiene som deres sosialdemokrater er i en koalisjon.

Finlands statsminister Sanna Marina (2. fra høyre) i desember 2019

For mange observatører og kommentatorer var det spesielt forfriskende og nytt ettersom det brøt med den tradisjonelle forestillingen om en politiker i svart dress.

Men bak bildet er det en annen oppskrift som kjennetegner de finske sosialdemokratene: deres pragmatisme, deres vilje til å samarbeide med partier med de mest varierte orienteringene. — Dette er nok deres suksessoppskrift, sier Dag Einar Thorsen, statsviter ved Universitetet i Sørøst-Norge.

I Finland er det politiske landskapet annerledes – også fra et historisk synspunkt – ifølge Dag Einar Thorsen. Mens det er mer et tradisjonelt høyre-venstre-skille i de andre nordiske landene, har mange forskjellige partier i Finland alltid dannet store koalisjoner.