Home » Be-forbudsleder anklager Suella Braverman for å bruke skolen som «politisk fotball»

Be-forbudsleder anklager Suella Braverman for å bruke skolen som «politisk fotball»

by Russell Crowe

En skolerektor som vant en Høyesterettssak over et forbud mot bønneritualer har kritisert Suella Braverman for å bruke skolen hennes som en «politisk fotball».

Den tidligere innenriksministeren ga uttrykk for sin støtte til Michaela Community School i Brent, Nord-London, etter at skolen avviste en juridisk utfordring brakt av en muslimsk elev som hevdet dens politikk var diskriminerende og ulovlig krenket hans rett til religionsfrihet.

Det konservative parlamentsmedlemmet grunnla skolen sammen med nåværende rektor Katherine Birbalsingh og fungerte som leder av forstanderskapet frem til 2018.

Torsdag berømmet Braverman Birbalsingh og hevdet at Michaela, som hun beskrev som «en av de beste skolene i landet», «ikke ville eksistere uten tories friskolepolitikk».

Men på X-fredag ​​anklaget Birbalsingh Braverman for å bruke skolen til å «forsterke sin politiske karriere», samtidig som hun så ut til å kritisere BBCs dekning av saken.

Hun skrev på X: «Jeg er virkelig ikke glad for at Suella Braverman bruker skolen vår som en politisk fotball for å forbedre sin politiske karriere.

«Det er også uakseptabelt at BBC gjør sitt beste for å ærekrenke oss.

«Alle ser ut til å ha en agenda. Braverman og BBC kan ta en fottur.»

Braverman svarte ikke umiddelbart på kommentaren, melder PA.

På en høring i januar hørte Høyesterett at Birbalsingh, en tidligere regjerings tsar for sosial mobilitet, innførte forbudet mot bønneritualer i lokaler i mars i fjor, og at dette tiltaket ble støttet av styret i mai.

Studentens advokater hevdet at politikken «unikt» påvirket hennes tro på grunn av dens ritualiserte natur.

Eleven hevdet skolens holdning til bønn, en av de fem pilarene i islam, var «den typen diskriminering som får religiøse minoriteter til å føle seg fremmedgjort fra samfunnet».

Hennes juridiske team sa at hun kom med en «beskjeden» forespørsel om å få lov til å be i omtrent fem minutter ved lunsjtid, på datoer når religiøse regler krever det, men ikke i timene.

Skolen hevdet at politikken var berettiget fordi den risikerte å «undergrave inkludering og sosial samhørighet» mellom elever, igjen ville utsette den for «en uakseptabel risiko for trusler» og at den unngikk «logistikkforstyrrelser».

I en dom som ble avsagt tirsdag, konkluderte en dommer med at forbudet ikke griper inn i elevens rettigheter og var «proporsjonal» med skolens mål om å fremme en etos av inkludering og sosial samhørighet.

Related Videos

Leave a Comment