Berlin En allianse av industri og klimabeskyttere krever en klar forpliktelse fra den neste føderale regjeringen til å fange og lagre CO2 (Carbon Capture and Storage, eller CCS for kort).
Lagring av CO2, samt separasjon og bruk av CO2 (Carbon Capture and Utilization, forkortet CCU) er «sentrale pilarer på industriens vei mot klimanøytralitet», ifølge en uttalelse tilgjengelig for Handelsblatt.
Dette støttes av bransjeforeninger som Industriens Energi- og Energiledelsesforening (VIK), Stålindustriforeningen og Kjemisk industriforening (VCI), samt Stiftelsen 2 Grad og Bellona.
Selskaper forpliktet til ambisiøs klimabeskyttelse har kommet sammen under paraplyen til 2 Grad Foundation. Disse inkluderer Allianz, Deutsche Bahn, kobberprodusenten Aurubis, Deutsche Wohnen, energiselskapet EnBW og Heidelberg Cement.
Dagens beste jobber
Finn de beste jobbene nå e
bli varslet på e-post.
Bellona på sin side er en internasjonalt aktiv miljøvernorganisasjon med base i Oslo. Bellona har vært involvert i CCS i mange år. Det er ingen tilfeldighet: Teknologien har vært brukt i Norge siden 1990-tallet.
Dette gjør landet til en av pionerene når det gjelder CCS. Bellona ser på teknologi som et verktøy for å bekjempe global oppvarming som ikke kan unngås. «Uten CCS kan null utslipp ikke oppnås i industrien,» sa Erika Bellmann, leder av Bellona Tyskland. Den føderale regjeringen bør ikke lenger utsette saken.
WWF åpen for emnet
Bellona er ikke den eneste klimavernorganisasjonen som uttaler seg for CCS. Selv WWF har nylig vist seg åpen for emnet. Å unngå utslipp er toppprioritet.
– Hvis dette ikke er mulig, bør det testes om karbonproduktene som lages kan brukes på en klimavennlig måte andre steder i betydningen sirkulær økonomi, eller separasjon og lagring av karbonprodukter bør vurderes, sa han. WWF om våren.
Det er derfor riktig «å investere i dag i forskning og utvikling av CO2-utvinning og lagringsmetoder og å få praktisk erfaring».
I den felles uttalelsen fra industri- og klimabeskyttelsesaktivister blir den fremtidige føderale regjeringen oppfordret til å «utvikle en tysk CO2-strategi og regulatorisk rammeverk for CO2-fangst, transport og lagring.
VIK-sjef Christian Seyfert sa at det også trengs pålitelige prospekter for industrisektorer, som på grunn av sine prosesser har vanskelig for å unngå utslipp helt. «Og det er CCU og CCS,» la han til.
Temaet har lenge vært diskutert i Tyskland. I april 2009 godkjente den føderale regjeringen det første utkastet til CCS-lov. Det ville ha tillatt storskala anvendelse av CCS-teknologi i Tyskland.
Motstand i befolkningen
Etter at selskapets første CO2-lagringsaktiviteter møtte stor motstand fra publikum på grunn av frykt for lekkasjer og forurensning av akviferene, trakk den føderale regjeringen loven.
Et nytt utkast trådte i kraft i august 2012 etter lange debatter. Loven skiller seg betydelig fra utkastet fra 2009. Den begrenser teknologien til demonstrasjons- og pilotprosjekter og begrenser sterkt tillatt lagringsvolumet.
Skiltene har imidlertid endret seg. For et tiår siden hevdet kritikere av CCS-teknologi at CCS først og fremst er ment å gi kullkraftverk en sjanse til å overleve. Faktisk var selskaper som RWE eller Vattenfall blant aktørene som presset emnet frem på den tiden.
Men det er historie, utfasingen av kull i Tyskland er en fullført avtale. Men CCS er fortsatt et problem selv uten kullkraftproduksjon. For bare i Tyskland genereres det rundt 60 millioner tonn såkalte prosessrelaterte CO2-utslipp i industrien hvert år, som bare kan spares dersom den tilsvarende produksjonen stanses.
CCS er den foretrukne metoden for prosessrelaterte utslipp. Dette er ubestridt blant klimaforskere. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har gjentatte ganger de siste årene understreket at klimanøytralitet bare kan oppnås hvis alle tilgjengelige midler for CO2-reduksjon, inkludert CCS, brukes.
Hvis De Grønne er involvert i den neste føderale regjeringen, er utsiktene for CCS-prosjekter uhyggelige. Partiet er skeptisk til saken. Spesialiserte politikere fra de grønne stortingsgruppene nektet å kommentere onsdag etter anmodning fra Handelsblatt.
Dessuten: Hvorfor kan klimavernavtaler være siste sjanse for stålindustrien?
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»