I forra ukens forslog den danska socialdemokratiska regeringen ett knippe nye medieregler. Bland annat ska utländska strömningsbolag betala fem prosent av sin omsättning i Danmark i så kallade kulturbidrag – pengar som går i dansk film- og tv-produksjon.
For ett par år har vi uppskattat strømningsmarknaden i Danmark til tilsvarende 3,5 milliarder svenske kroner, noe som skulle innebære et årlig kulturbidrag på 175 millioner kroner.
Blandt de finnes på Netflix, HBO Nordic og Disney+, men også svenske strømningstjenester som Viaplay og C More.
Strömningstjenester vinner mark jeg heier Europa. I dag har 70 prosent av all svensk tilgang til en prenumerationstjeneste for tv, viser Nordicom, sentrum for nordisk medieforskning ved Göteborgs universitet. Siffrorna er omtrent desamma i Danmark.
For att garantere at det også fortsättningsvis ska finnes dansk produsent av innhold, vil nu regjeringen i Köpenhamn at også internasjonale bolag bidrar med kroner og ören.
– Om vi verkligen vil ha dansk film i världsklass og serier som forenar oss, så må vi se til å slå vakt om det og holde det kvar. Och då må strömningstjänsterna vara med og betala, seier kulturminister Ane Halsboe-Jørgensen (S) till Danmarks Radio i samband med forslagene som presenteres i forra uken.
Men bland de danska partierna går åsikterna isär. Högeroppositionen, deribland partierna Venstre og Dansk Folkeparti, er skeptiske til hva man ser som en i praktiken ”strömningsskatt”.
Regeringens støttepartier, å andra sidan, vil bidra til å bidra mer enn 5 prosent: Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten foreslår mellom 7 og 10 prosent.
Bakom det danska forslaget ligger en EU-lag: direktivet om audiovisuelle tjenester, som klubbades 2018 og som bare nå holder på introduksjonen i de 27 EU-landenes nasjonale lagbøker.
EU-lagen har kalt Netflixlagen, siden den bland annet inneholder bindende kvoter for Netflix og andre strømningsföretag som har minst 30 prosent europeisk innhold i sine kataloger.
En annen artikkel i direktivet sier at EU-landene får – men må intet – innføre krav på strømningstjenester som bidrar til nasjonal film- og tv-produksjon, under forutsetning av samme krav som gjelder nasjonale tv-bolag.
Flere land planlegger akkurat nå den typen av avgifter, sier Petri Kemppinen, fristående konsulter i audiovisuelle spørsmål, med oppdrag i de nordiske landene:
– Minst fyra länder håller på å introdusere: Frankrike, Belgien, Polen, Italiensk. Ocksa Tyskland. Så jeg tror at det er noe som andre land kommer til å måtte gjøre også. Det er bare en forespørsel om tiden innen av andre følger etter, sier han.
Franska staten krever att hele 20 prosent av den internasjonale strømningstjenestens omsetning ska betalas in till en fransk tv- og filmfond. Jeg grannlandet Belgien diskuteres bare nu 15 prosent. Den belgiske filmindustrien oroar sig for det massive pengainflödet till fransk filmproduksjon – det blir uppskattat til omkring tre milliarder kroner om året – kommer å lede til at belgiske regissörer og skådespillere tar jobb i Frankrike i stedet for Belgien.
I både Finland och Norge har regeringen börjat utreda frågan. I Sverige har den hittills knappt diskutert politisk, men i januar kom Svenska Filminstitutet, SVT og de regionale filmfondene med en oppmaning til regjeringen å tilsette en statlig utredning.
– Vi sier at vi vil se hvordan man kan være mulig i direktivet til en økt finansiering. For att värna svensk kulturpolitisk verdi, som svenskt innhold samt filmer som i tv-serier, sier SFIs kommunikasjonssjef Mia Enayatollah.
– Industrin har begynt å bli aktiv nå, det har innsett at de andre landene kommer til å gjøre det her, sier Petri Kemppinen.
Les mer: Ny opphovsrättslag ska ta kampen mot nätjättarna
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»