I forra ukens forslog den danska socialdemokratiska regeringen ett knippe nye medieregler. Bland annat ska utländska strömningsbolag betala fem prosent av sin omsättning i Danmark i så kallade kulturbidrag – pengar som går i dansk film- og tv-produksjon.
For ett par år har vi uppskattat strømningsmarknaden i Danmark til tilsvarende 3,5 milliarder svenske kroner, noe som skulle innebære et årlig kulturbidrag på 175 millioner kroner.
Blandt de finnes på Netflix, HBO Nordic og Disney+, men også svenske strømningstjenester som Viaplay og C More.
Strömningstjenester vinner mark jeg heier Europa. I dag har 70 prosent av all svensk tilgang til en prenumerationstjeneste for tv, viser Nordicom, sentrum for nordisk medieforskning ved Göteborgs universitet. Siffrorna er omtrent desamma i Danmark.
For att garantere at det også fortsättningsvis ska finnes dansk produsent av innhold, vil nu regjeringen i Köpenhamn at også internasjonale bolag bidrar med kroner og ören.
– Om vi verkligen vil ha dansk film i världsklass og serier som forenar oss, så må vi se til å slå vakt om det og holde det kvar. Och då må strömningstjänsterna vara med og betala, seier kulturminister Ane Halsboe-Jørgensen (S) till Danmarks Radio i samband med forslagene som presenteres i forra uken.
Danica Curcic i den danske Netflixserien ”Kastanjemannen”.
Foto: Tine Harden
Men bland de danska partierna går åsikterna isär. Högeroppositionen, deribland partierna Venstre og Dansk Folkeparti, er skeptiske til hva man ser som en i praktiken ”strömningsskatt”.
Regeringens støttepartier, å andra sidan, vil bidra til å bidra mer enn 5 prosent: Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten foreslår mellom 7 og 10 prosent.
Bakom det danska forslaget ligger en EU-lag: direktivet om audiovisuelle tjenester, som klubbades 2018 og som bare nå holder på introduksjonen i de 27 EU-landenes nasjonale lagbøker.
EU-lagen har kalt Netflixlagen, siden den bland annet inneholder bindende kvoter for Netflix og andre strømningsföretag som har minst 30 prosent europeisk innhold i sine kataloger.
En annen artikkel i direktivet sier at EU-landene får – men må intet – innføre krav på strømningstjenester som bidrar til nasjonal film- og tv-produksjon, under forutsetning av samme krav som gjelder nasjonale tv-bolag.
Flere land planlegger akkurat nå den typen av avgifter, sier Petri Kemppinen, fristående konsulter i audiovisuelle spørsmål, med oppdrag i de nordiske landene:
– Minst fyra länder håller på å introdusere: Frankrike, Belgien, Polen, Italiensk. Ocksa Tyskland. Så jeg tror at det er noe som andre land kommer til å måtte gjøre også. Det er bare en forespørsel om tiden innen av andre følger etter, sier han.
Mia Enayatollah, kommunikasjonschef på Svenska Filminstitutet.
Foto: Sandra Birgersdotter
Franska staten krever att hele 20 prosent av den internasjonale strømningstjenestens omsetning ska betalas in till en fransk tv- og filmfond. Jeg grannlandet Belgien diskuteres bare nu 15 prosent. Den belgiske filmindustrien oroar sig for det massive pengainflödet till fransk filmproduksjon – det blir uppskattat til omkring tre milliarder kroner om året – kommer å lede til at belgiske regissörer og skådespillere tar jobb i Frankrike i stedet for Belgien.
I både Finland och Norge har regeringen börjat utreda frågan. I Sverige har den hittills knappt diskutert politisk, men i januar kom Svenska Filminstitutet, SVT og de regionale filmfondene med en oppmaning til regjeringen å tilsette en statlig utredning.
– Vi sier at vi vil se hvordan man kan være mulig i direktivet til en økt finansiering. For att värna svensk kulturpolitisk verdi, som svenskt innhold samt filmer som i tv-serier, sier SFIs kommunikasjonssjef Mia Enayatollah.
– Industrin har begynt å bli aktiv nå, det har innsett at de andre landene kommer til å gjøre det her, sier Petri Kemppinen.
Les mer: Ny opphovsrättslag ska ta kampen mot nätjättarna
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»