Lynn Molenaar ser frem til kampen kommer denne helgen. Etter at håndballspilleren måtte gi tapt i nesten ett år på grunn av en korsbåndskade, feiret hun i år endelig hjemkomsten til Spreefüxxen. Comeback er ikke akkurat det rette ordet, for nederlenderen spilte først sin første offisielle kamp i starten av sesongen i begynnelsen av september – og har hatt enda mer glede av hver trening og kamp siden den gang.
— Det er veldig deilig å endelig kunne spille her, sier 23-åringen. Da Molenaar flyttet fra den norske førstedivisjonsklubben Molde HK til Berlin sommeren 2020, sto ikke bare koronapandemien i veien for planene deres for Spreefüxxen, men også et avrevet korsbånd. – Det var tydeligvis veldig tøft. Jeg kom hit for å spille håndball. Og så gikk det ikke og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre av meg selv,» ser bakspilleren tilbake.
Etter hvert delte han den uvanlig store mengden fritid mellom Berlin og hjemlandet. Han ble kjent med byen, møtte venner og familie og prøvde å skape mye frihet i tillegg til rehabilitering for å tømme hodet og slippe å tenke på sport hele tiden. Hans fjernutdanning innen kommunikasjon og mediedesign, som Molenaar har kunnet vie seg mer enn noen gang, har også hjulpet. «Mer enn ønsket», bemerker han i dag, for håndballspilleren ville åpenbart ha foretrukket å ha ballen i hånden og kastet den i mål fremfor å internalisere Power Point-presentasjoner og lignende bak datamaskinen.
[Wenn Sie aktuelle Nachrichten aus Berlin, Deutschland und der Welt live auf Ihr Handy haben wollen, empfehlen wir Ihnen unsere App, die Sie hier für Apple- und Android-Geräteherunterladen können]
«Jeg visste at det kom til å bli vanskelig, men ikke at det kom til å bli så vanskelig. Det øyeblikket, når du innser at du ikke kan gjøre det du elsker og at det fortsetter en stund, er veldig vanskelig, sier den unge utøveren. Men Molenaar kjempet litt etter litt og feiret at han kom tilbake til håndballfeltet etter 329 dager.
Så denne sesongen er på en måte en ny start for Spreefüxxen for dem så vel som for de tre forlovelsene Lisa Vlug, Iva van der Linden og Djazzmin Trabelsi, som også kommer fra Nederland, selv om Molenaar åpenbart har et forsprang når det gjelder kunnskap om laget og laget som City har. «Men de tre kommer godt overens. Det er også fint å kunne snakke litt mer nederlandsk igjen. Noen ganger kjørte jeg hjem og visste ikke helt hvordan jeg skulle snakke,» spøker Molenaar, som deler leilighet med Trabelsi og den femte nederlandske kvinnen på laget, Bo Dekker, mens Vlug og van der Linden sammen i ett bor i en delt leilighet. .
Spreefüxxe spiller sin første kamp mot lederne Waiblingen på lørdag
Så det er forståelig at Orange Connection ikke bare er godt vedlikeholdt i felten og at byen utforskes sammen på e-scootere. Med de viktigste plassene på kartet, men også veien til hallen og andre nødvendige adresser for lagkamerater. «Da jeg kom hit var alt stengt. Nå er det enda bedre å oppleve det ekte Berlin, sier Molenaar, som etter to år på nordbredden av Moldefjorden, i en by med i underkant av 32.000 innbyggere, raskt slo seg ned i Berlin.
Molenaar gjør det også bedre sportslig sett. Etter å ha nærmet seg sesongstart sakte, har høyrespilleren kunne bidra med 22 mål på sine tre siste kamper – og hvis det går som det skal, bør det fortsette slik. Spesielt ettersom Spreefüxxe tok imot tabelllederen fra Waiblingen i Sömmeringhalle (19:30) denne lørdagen.
[Mehr guten Sport aus lokaler Sicht finden Sie – wie auch Politik und Kultur – in unseren Leute-Newslettern aus den zwölf Berliner Bezirken. Hier kostenlos zu bestellen: leute.tagesspiegel.de]
– Det er en veldig viktig kamp for oss. Waiblingen har hatt et godt løp så langt og har ikke tapt ennå. Men vi er i godt humør og implementerer vi styrkene våre vinner vi også, sier Molenaar, og med styrker mener han fremfor alt en hektisk kamp. Fra et forsiktig forsvar ønsker berlinerne å gå inn i kampen på kontring og score på flankene, men også for å tvinge frem den raske midten.
Og det er her Lynn Molenaars styrke ligger. Det er tross alt en filosofi hun kjenner veldig godt fra Skandinavia og som hun klarte å overbevise sin trener Susann Müller med. «Jeg synes vi gjør store fremskritt akkurat nå», sier den 1,76 meter høye skytteren. En fordel er den nåværende høyere selvtilliten til spillerne. Med bare ett tap er Spreefüxxe for øyeblikket på andreplass i andredivisjonstabellen og har kunnet ta sine tre siste ligakamper til seier. Den siste kampen på TV Aldekerk 07, som ble vunnet 39:24, var et utropstegn. «Dette presset oss virkelig igjen,» sier Molenaar.
Sammenlignet med forrige sesong har laget blitt mer modent og individuelt forsterket. «Alle tror litt mer på seg selv. Vi har tillit til at vi kan si at vi kan lykkes og også ha det gøy bare ved å spille, sier han. Og Lynn Molenaar ønsker å bringe denne moroa tilbake til banen med Spreefüxxen i helgen, om mulig med to poeng for laget hennes.
«Gamer. Introvert. Problemløser. Skaper. Tenker. Livslang matevangelist. Alkoholadvokat.»