Noen hevder at Abiy Ahmeds forsoning med nabolandet Eritrea, som ga ham Nobels fredspris, faktisk var forberedelser til krig. At han dermed kunne sikre seg en alliert i Eritrea med sin diktator Esaias Afwerki i en uunngåelig kommende konflikt med den politiske organisasjonen i Tigray-regionen TPLF.
Konflikten ble uansett realitet mindre enn ett år etter at fredsprisen og Abiy Ahmed fikk militær støtte fra Eritrea. Nå ser det ut til at han ikke lenger kan regne med Afwerkis støtte. Krigen går i feil retning med opprørere fra Tigray på vei i full fart til hovedstaden og omverdenen på vei for å snu ryggen til Abiy Ahmed. I hvert fall den vestlige verden.
Mistanker om folkemord etterforsket
Og når a FN-rapport nå snakker vi om krigsforbrytelser og sier til og med at folk i USA ønsker å etterforske mistanker om folkemord, så Eritrea vil sannsynligvis ikke være involvert lenger.
Mange eksperter er nå overbevist om at Abiy Ahmeds dager er talte. Spørsmålet er mest hvordan slutten vil se ut, sier de. Gatekamper i Addis Abeba eller at han blir tvunget til å trekke seg og forlate landet.
Fare for spredning av vold
Den etiopiske regjeringen har kalt TPLF-terroristen. Organisasjonen var dominerende i regimet Abiy Ahmed tok over i 2018 etter landsomfattende protester. Kanskje hadde han håpet på mer støtte fra omverdenen etter hyllestene og fredens pris. Men nå ser det ut til at han er mer alene enn noen gang.
Det er en risiko for at volden sprer seg og Etiopia vil bryte opp som Jugoslavia. I en desperat manøver har Abiy Ahmed nå oppfordret alle mennesker inn Addis Abeba bevæpner seg.
Og et sted på en hylle ligger en fredspris som alle i Den Norske Nobelkomité nok helst vil glemme.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»