Verdens største suverene formuesfond sier til Reuters at det vil undersøke om selskapene det er investert i kan bruke etnisk uigurisk arbeid knyttet til Kinas interneringsleirsystem i Xinjiang.
Det norske formuesfondet på 1,3 billioner dollar skal undersøke om selskapene det er investert i kan bruke arbeidet til etniske uigurer og andre muslimer knyttet til Kinas interneringsleirsystem i Xinjiang-regionen, sa organets leder. Nyhetsbyrået Reuters.
Det største suverene formuesfondet i verden, som har enorm innflytelse på markedet fordi det eier 1,5 % av verdens børsnoterte aksjer i 9100 selskaper, opererer i henhold til de etiske retningslinjene fastsatt av parlamentet.
Johan H Andresen, formann for fondets etiske råd, sa at fondet har begynt å identifisere selskaper som han mener brukte arbeidere som er internert i interneringsleirer i Xinjiang.
– Vi er bekymret for at noen av fondsselskapene våre skal kunne bruke denne arbeidskraften. Dette er kanskje en utbredt praksis, sa han i et intervju i forkant av at styrets årsrapport ble offentliggjort onsdag.
«Hvis vi skulle komme med en anbefaling, ville det vært i første halvår i år,» la han til. Anbefalinger sendes til sentralbankens styre, som til slutt tar beslutningene.
Sentralbanken følger vanligvis styrets anbefalinger om å sensurere selskaper, men noen ganger, i stedet for umiddelbart å ekskludere dem, setter den dem på en sjekkliste for å gi dem en fastsatt tidsperiode til å komme med en plan for å endre atferden eller håndtere dem. utelukkelse.
Banken kan også be fondsledelsen om å ta direkte kontakt med selskapet om bekymringssaken og kan også beslutte å selge seg fra et selskap dersom den mener at fondets eierandel representerer overdreven etisk risiko.
Selskaper som skal ekskluderes navngis ikke før fondet har solgt aksjene, for å hindre at aksjene faller i verdi tidlig. Hovedmålet er å fjerne etisk risiko.
Kina benekter påstander om overgrep i Xinjiang, der FN-eksperter og menneskerettighetsgrupper sier at mer enn en million mennesker har blitt arrestert de siste årene, og sa at kompleksene de har skapt i regionen gir yrkesopplæring for å bidra til å utrydde islamistisk ekstremisme og separatisme.
Kina sa at alle menneskene som deltok på leirene «uteksaminert» og reiste hjem. Tilgangen til kompleksene er begrenset og det er ikke mulig å uavhengig verifisere om alle leirene er stengt.
Etiske retningslinjer
Stortinget forbyr fondet å investere i selskaper som produserer atomvåpen, antipersonellminer eller tobakk eller som bryter menneskerettighetene, blant andre kriterier.
Flere tekstilbedrifter har blitt ekskludert fra fondet, sist Indian Page Industries, som produserer badetøy for merket Speedo. Page benekter straffskyld.
Fondets Etikkråd retter nå oppmerksomheten mot fottøyselskaper, en «naturlig forlengelse» av arbeidet i tekstilindustrien, sa Andresen, ettersom produksjonsprosessene er like.
«Vi er fortsatt i en tidlig fase,» sa han.
Tvangsarbeid, eller moderne slaveri, er også i ferd med å bli et økende problem som vil dominere rådsarbeid i årene som kommer, sa han. Rådet skal i år bestille en rapport fra en ikke-statlig organisasjon for å kartlegge omfanget av tvangsarbeid rundt om i verden.
Fondet har allerede ekskludert selskaper, inkludert sikkerhetsselskapet G4S, av disse grunnene. G4S sa den gang at de engasjerte seg med styret og gjorde gode fremskritt når det gjelder rekruttering og velferdsstandarder.
Totalt sett ble rundt 70 selskaper ekskludert fra fondet, av ulike årsaker, etter anbefaling fra Etikkrådet. Ytterligere 73 selskaper ble ekskludert direkte fra sentralbanken på grunn av deres avhengighet av kull.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»