Norsk etterretning advarer om ny atomvåpenteknologi utviklet av Russland

Målene med slike skreddersydde våpen kan være å lettere trenge gjennom missilforsvarssystemer eller å kompensere for konvensjonell underlegenhet, ifølge årlig rapport av Etterretningstjenesten (NIS).

Mange av de nye våpnene faller ikke innenfor den tradisjonelle rammen av våpenkontrolltraktater.

I forrige uke ble Russland og USA i en siste liten telefonsamtale enige om å forlenge New Start Treaty med ytterligere en femårsperiode. Traktaten er en etterfølger av tidligere forhandlinger om reduksjon og begrensning av strategiske offensive våpen mellom Sovjetunionen og USA.

Selv om det globale lageret av atomvåpen er betydelig redusert, er bildet langt mer komplekst enn under den kalde krigen, ifølge NIS-rapporten som ble avduket mandag.

I et telefonintervju forklarte sjefen for den norske hemmelige tjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes.

– Vår bekymring er at nystartstraktaten ikke er nok til å dekke ny teknologisk utvikling, sa Stensønes og la til at avtalene bør oppdateres.

To atomvåpensystemer av spesiell bekymring er Poseidon og Burevestnik.

KUNNGJØRING

Poseidon er en atomdrevet ubåt-megadrone. Burevestnik, som NATO utpeker som SSC-X-9 Skyfall, er et atomdrevet kryssermissil med global rekkevidde og evne til å motvirke fremtidige missilforsvarssystemer.

Ingen av systemene er klare ennå, men testing og utvikling foregår i Nord-Russland, områder som den norske etterretningssjefen kaller «nær norsk territorium», nemlig Barentshavet, Hvitehavet, Kolahalvøya og Novaja Zemlja.

Barents Observer rapporterte tidligere om den katastrofale 2019-testen i Hvitehavet, da en Burevestnik-eksplosjon utenfor Nenoksa-testfeltet ble fulgt av en strålingspiss i Severodvinsk, en by 40 kilometer mot øst. Missilet ble angivelig testet i Novaja Zemlja i 2017, 2018 og muligens også denne vinteren.

Det er uklart hvor og hvordan Poseidon kjernefysiske droneprøver finner sted, men et tidligere publisert bilde viser Akademiker Alexandrov, et skip på spesialoppdrag for hovedretningen for dyphavsforskning, på vei fra Severodvinsk med megadronen om bord. Atomubåter for å bære Poseidon, for eksempel Belgorod og Khabarovsk, testes og bygges for tiden ved verftene i Severodvinsk.

Betydelig risiko

Atomvirksomhet i norske nærområder utgjør en betydelig risiko, heter det i den norske etterretningsrapporten.

Viseadmiral Stensønes sa at de nye våpnene er vanskelige å motvirke da de «flyr lavt eller reiser under vann».

Rapporten peker på tre grunner til at Russland føler seg truet, noe som gjør landets atomavskrekking viktigere.

For det første hevder Russland at NATO har endret mønstrene fra vanlige patruljer og etterretningssamlinger til simulerte angrep på russiske mål, selv med strategiske bombefly. En del av den russiske fortellingen er at NATO nærmer seg sine grenser. For det andre anklager Moskva NATO for å innføre nye krigssoner, som bruk av digitale operasjoner og militarisering av verdensrommet, potensielt brukt til å angripe russiske ballistiske missiler før oppskyting. For det tredje klandrer Russland USA for å kompromittere den globale sikkerhetsbalansen og våpenkontrollavtaler, og presse verden mot et nytt atomvåpenkappløp.

Den norske etterretningstjenesten avviser feil fortelling oppført ovenfor om at NATO skaper utrygghet.

Moskva anser imidlertid et brudd på strategisk balanse som en «eksistensiell trussel» som kan rettferdiggjøre bruken av atomvåpen.

taktiske atomvåpen

I fjor publiserte Kreml først et politisk dokument om retningslinjer for atomavskrekkingspolitikk. Papiret antyder at hvis Russland står overfor utsiktene til å bli beseiret i en konflikt med NATO, kan bruk av taktiske atomvåpen være et eskalering-for-de-eskaleringsalternativ.

Den norske etterretningens årsrapport forklarer politikkendringen: «Russland har ingen selvpålagte restriksjoner på ikke-førstegangsbruk» [of nuclear weapons].

Daglig avis Izvestia Søndag listet opp Russlands nye strategiske våpensystemer som tar sikte på å sikre landets sikkerhet mot potensielle trusler. De fleste våpnene blir testet eller utplassert i nord. Novaja Zemlja, Hvitehavet og Barentshavet er Russlands viktigste testområder for disse nye våpnene.

På Kolahalvøya er det atomstridshoder lagret i ett stort landsdekkende anlegg og flere mindre anlegg på basenivå.

Disse depotene inneholder et stort antall atomstridshoder for ikke-strategiske og strategiske atomvåpen, ifølge den norske etterretningsrapporten.

«Depotene er tilstrekkelig beskyttet, men transport av atomstridshoder med tog og vei innebærer risiko for ulykker som kan forårsake utslipp av radioaktivitet.»

I fredstid, heter det i rapporten, er det kun strategiske styrker som normalt har atomstridshoder utplassert. «De fleste atomvåpnene er lagret og vil først bli overført til militære enheter i tider med mulig konflikt.»