Etter neste norske valg i september kan Oslo få en regjering med flertall som går imot landets nåværende avtale om EØS.
De Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) samler EUs medlemsland og tre av de Europeisk frihandelsområde stater (Island, Liechtenstein og Norge). Den ble opprettet i 1994 og dekker fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og mennesker, samt konkurranse- og statsstøtteregler og horisontale områder knyttet til de fire frihetene. Men den dekker ikke den felles politikken for landbruk og fiskeri
-
Statsminister Erna Solbergs høyreregjering er en minoritetskoalisjon. De trenger stemmene til Fremskrittspartiet – som har blitt mer anti-EU. De er imot medlemskap og ønsker å reforhandle deler av EØS-avtalen (Foto: Magnus Fröderberg / Norden.org)
Basert på meningsmålingene vil en sentrum-venstre-koalisjon trolig vinne valget til høsten og erstatte Erna Solbergs regjerende sentrum-høyre-koalisjon. Men det er ikke sikkert.
Alt vil avhenge av hvilke mindre partier som når 4%-grensen for å ha en sjanse til å vinne noen av de 19 tilleggsmandatene i Stortinget.
Dette kan avgjøre om Norge skal ledes av en «rød-grønn» koalisjon eller en sentrum-høyre-koalisjon, noe som vil få viktige konsekvenser for Norges forhold til EU.
Den rødgrønne koalisjonen, bestående av Senterpartiet (SP), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (PA), styrte Norge fra 2005 til 2013.
I løpet av disse årene var Labour det høyeste partiet i koalisjonen, med høyere meningsmålinger enn de to andre partiene til sammen.
Men flere målinger det siste året har sett at Senterpartiet har kommet nærmere Ap. Dette utløste en intens debatt rundt EØS-avtalen.
Jonas Gahr gate, Ap-leder og statsministerkandidat, har gjentatte ganger sagt at Norges NATO-medlemskap og EØS-avtalen vil være urørlig i en ny sentrum-venstre-regjering.
Flertall i regjering mot EØS?
Sosialistisk Venstreparti er imot både NATO og EØS-avtalen. Senterpartiet går mot EØS. Dersom deres samlede antall seter i parlamentet er større enn Labour, vil de kreve mer politisk innflytelse i en ny regjering enn i de åtte årene Jens Stoltenberg styrte landet. Det betyr at Norge kunne nekte EU-lover som er relevante for EØS.
Siden 1994 har Norge vedtatt tusenvis av europeiske lover. De fleste av dem har blitt gjennomført uten særlig debatt i det norske stortinget eller i offentligheten.
Norge har ifølge avtalen mulighet til å ikke implementere et direktiv. Et norsk «nei» til et EØS-direktiv vil imidlertid trolig utløse en reaksjon fra EU. Dette har hindret den annerledes norske regjeringen i å si nei så langt.
Bildet er ytterligere komplisert av Norsk LO (LO), som har blitt mer skeptisk til deler av EØS-avtalen.
Den største fagforeningen av arbeidere, Fellesforbundet, ønsker at en ny regjering vurderer alternativer til EØS-avtalen. De ønsker en avklaring på tre alternativer. Først en slags Brexit-avtale for Norge. For det andre, fullt medlemskap og for det tredje, gjeldende EØS-avtale.
Fagkongressen er utsatt til neste år på grunn av pandemien. En av hovedsakene på dagsorden vil være debatten om EØS-avtalen. LO understreker at avtalen gir norsk industri betydelig tilgang til EU-markedet.
Men de liker ikke alle aspekter ved fri bevegelse av arbeidstakere, fordi det kan bety sosial dumping. Fagforeningene vil være en viktig kampplass for Norges forhold til EU.
Men hvis hele forbundet, med rundt 800 000 medlemmer, krever en analyse av landets forhold til EU, vil det sannsynligvis få det. LO har stor innflytelse innad i Arbeiderpartiet. Det er partiets største kampanjebidragsyter og fagforeningsledere er medlemmer av partiets styre.
Et slikt krav fra fagforeningene vil styrke de to anti-EØS-partiene i koalisjonen.
Reforhandle et «ekteskap»?
Støre ønsker imidlertid ikke en grønnbok som utforsker de ulike alternativene. Han og andre EØS-tilhengere frykter Norges holdning overfor EU vil svekkes dersom det kommer noen signaler om at Norge ønsker å reforhandle avtalen.
Eller som han en gang sa på en pressekonferanse: «Du går ikke til kona di for å fortelle henne at jeg vil definere alternativene til ekteskapet vårt.
Men det er også saker som gjør EØS til et problem for den nåværende sentrum-høyre norske regjeringen.
Statsminister Erna Solbergs regjering er en minoritetskoalisjon. De trenger stemmene til Fremskrittspartiet (Frp), som gikk ut av regjeringen etter seks år, i januar 2020. Fremskrittspartiet er blitt mer EU-fiendtlig. De er imot medlemskap og ønsker å reforhandle deler av EØS-avtalen. Deres posisjoner ligner mer på andre høyrepopulister i Europa.
Progress sa at de ville motsette seg en legalisering som er i konflikt med det de kaller nasjonale interesser. De understreket at spørsmål som immigrasjon og fri bevegelse av arbeidstakere var det viktigste for dem.
Berørte selskaper
De Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges største arbeidsgiverorganisasjon og ledende næringslivslobbyist, er svært bekymret over den negative oppmerksomheten EØS-avtalen er så viktig for det meste av norsk næringsliv. EU er det viktigste markedet for norske produkter, fra laks til naturgass.
I en folkeavstemning i 1994 sa Norge nei til medlemskap for andre gang i historien. Målinger viser at over 60 prosent av nordmenn fortsatt er imot medlemskap.
På den annen side sier omtrent samme prosentandel at de ville stemt for EØS-avtalen i en folkeavstemning.
I parlamentet er det solid flertall for avtalen, men enkelte partier kan være under press uavhengig av utfallet av stortingsvalget i september.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»