Nye forskrifter fra Barne- og familiedepartementet gjør det ulovlig for influencere og annonsører å dele retusjerte bilder på sosiale medier i et forsøk på å dempe urealistiske skjønnhetsidealer.
passering fra et skred tidligere denne måneden – med 72 stemmer for endring, mot 15 mot – vil loven kreve at bilder der motivets kroppsstørrelse, form eller hud er endret, før eller etter bildet ble tatt, skal bære en merke utformet av departementet. Eksempler på endringene som påvirkes inkluderer modifiserte midjelinjer, forstørrede lepper og manipulerte muskler.
Loven vil kun påvirke annonser eller bilder som brukes til reklameformål. Dette inkluderer imidlertid bilder delt av influencere og kjendiser – på plattformer inkludert Instagram, TikTok, Facebook, Snapchat og Twitter – hvis de «får betalt eller andre fordeler» fra innleggene.
Selvfølgelig har internett lenge diskutert effekten av teknologi som filtre og facetuning på skjønnhetsstandarder. Tidligere påvirket dette Getty Images beslutning om å utestenge bilder av retusjerte modeller fra bildedatabasen. Frankrike innførte også lovgivning som krever at motemagasiner skal deklarere retusjerte bilder i 2017.
I Norge er ting ikke annerledes, med samtalen sentrert rundt en setning som oversettes som «kroppspress». «Kroppspress er til stede på arbeidsplassen, i det offentlige rom, hjemme og i ulike medier», skriver Barne- og familiedepartementet. «Kroppens trykk er alltid tilstede, ofte umerkelig, og det er vanskelig å kjempe».
«Et krav om at retusjert eller på annen måte manipulert reklame skal flagges er et tiltak mot kroppspress (som forhåpentligvis vil gi et nyttig og betydelig bidrag til å dempe den negative effekten slik reklame har, spesielt på barn og unge.»
Mange norske influencere har også kastet sin støtte bak seg lovforslaget, og i noen tilfeller argumenterer for at det bør omfatte alle innlegg i sosiale medier, ikke bare annonser. Det gjenstår imidlertid å se hvor enkelt det faktisk vil være å håndheve loven, for som Diet Prada-kontoer som @celebface demonstrerte, er det ikke nødvendigvis en lett oppgave å bevise at et bilde har blitt redigert.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»