Ungarn mistet offisielt tilgang denne uken til mer enn € 200 millioner i tilskudd fra Norge, Island og Liechtenstein på grunn av økende bekymring over landets demokratiske tilbakeslag.
De bevegelse kom etter at Ungarn ikke klarte å komme til enighet med de tre landene – de eneste ikke-EU-medlemmene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – om hvordan midlene skulle utbetales. Norge, Island og Liechtenstein finansierer programmer i 15 land for å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.
Tvisten fremhever et dilemma som politiske beslutningstakere over hele Europa står overfor – hvordan finansiere programmer for ungarske borgere samtidig som man sikrer at de som deler ut pengene er tilstrekkelig uavhengige av politisk press. Og det reflekterer bredere bekymringer om at Budapest eroderer grunnleggende demokratiske standarder i Ungarn, og skaper politisk press på EU for å kutte noe av sin egen finansiering til landet.
Ved å utbetale sine egne tilskudd, insisterer Norge, Island og Liechtenstein på at en del av sivilsamfunnsfinansieringen skal administreres av en valgt enhet gjennom en åpen utlysning, der søkere vurderes på kompetanse, ekspertise og ledelseskapasitet.
Men mens den ungarske regjeringen opprinnelig OK til utvelgelseskriteriene sier den norske regjeringen at Budapest til slutt motsatte seg den valgte kandidaten.
– Når regjeringen ikke kan bli enige om det grunnleggende prinsippet om at vi er enige med de andre 14 mottakerlandene, så må vi trekke grensen, sa Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, hvis land står for 95 % av midlene.
– Det ville være utenkelig for oss å gjøre det lettere for Ungarn å overvinne disse svært strenge reglene og forskriftene, sa ministeren til POLITICO fredag i et intervju.
Ungarns statsminister Viktor Orbáns stabssjef, Gergely Gulyás, snakket med journalister i Budapest torsdag, at ingen avtale var oppnådd.
– Norge skylder oss disse pengene, sa han.
Søreide, medlem av det norske konservative partiet, sa at finansieringen er et frivillig bidrag, og beklaget tapet av midler til ungarske sivilsamfunnsgrupper.
«De trenger pengene fordi de har svært få andre inntektskilder akkurat nå, så vi må prøve å se etter andre måter å støtte dem på – selv om det blir vanskeligere, nettopp. i Ungarn, fordi det … strammer grepet på sivilsamfunnet. », erklærte statsråden.
Oslo har de siste årene kollidert med Budapest ved flere anledninger om finansieringen av sivilsamfunnet. I 2014 han tiltalte den ungarske regjeringen for å ha brukt en revisjon og politirazzia for å trakassere en organisasjon som er ansvarlig for å distribuere norske tilskudd til ungarske frivillige organisasjoner. Norge suspenderte også midlertidig finansiering fra Ungarn det året og har vært i forhandlinger med Budapest siden 2016 om finansiering for perioden 2014-2021.
Søreide sa at Norge – som også kuttet midler til polske kommuner som erklærte seg som «LHBTQ-frie soner» – også var bekymret for nye anti-LHBTQ-tiltak i Ungarn.
Den siste utviklingen i landet «bekymrer meg mye», sa ministeren, og siterte «nedslag på alt fra sivilsamfunn til grunnleggende menneskerettigheter». Hun bemerket at Norge var «veldig høylytt» om et nylig ungarsk lovforslag, som har blitt kritisert for å forveksle pedofili med homofili.
EU-kommisjonen startet i forrige uke overtredelsessak over juridiske endringer i Ungarn, som Budapest sier var utformet for å beskytte rettighetene til barn og foreldre.
Norges bekymringer for den ungarske regjeringen, sa ministeren, «vokser måned for måned».
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»