Forholdet mellom EU og USA er bedre enn det har vært på lenge. Det er en viss konsensus om klimaet her og i helgen kom nyheten om våpenhvile i stål- og aluminiumshandelskonflikten. USA lover å tillate en importkvote, og EU lover å begynne å fase ut mottiltak.
Biden og Macron hadde sitt møte der Biden hevdet at USA ikke har en bedre venn enn Frankrike. Det var kanskje ikke nok til å helbrede sårede franske følelser etter ubåtavtalen, der USA, Australia og Storbritannia signerte en pakt og snuste Frankrike på en multimilliardavtale, men signalet var klart: vi er sammen igjen.
Det ble også holdt et møte der Biden og hans europeiske allierte – Merkel, Johnson, Macron og Draghi, snakket om Iran og atomavtalen, som USA trakk tilbake under Trump og nå ønsker å prøve å gjenopplive.
Vesten alene kan ikke diktere retningen
Kort sagt: EU og USA er gode venner, men verden ser ikke lenger slik ut at bare de kan diktere retningen.
For å komme videre i viktige globale spørsmål, må alle G20-land være involvert. Og da blir det vanskeligere.
Russiske Putin og kinesiske Xi Jinping valgte å ikke en gang delta på møtet, men deltok i en videolink.
Tonen mellom USA og Kina var sterk i helgen, ikke minst rundt Taiwan.
Når det gjelder pandemien, er det lovet at 70 % av verdens voksne befolkning skal vaksineres innen utgangen av neste år. Men veien er veldig lang. Mens det er snakk om en tredje dose i USA og Europa, er det bare en liten prosentandel av mennesker i mange fattige land som er vaksinert.
Løfter om et uklart klima
Den splittede verden preger også klimaspørsmålet i aller høyeste grad.
India og Kina sier de må ha en sjanse til å ta igjen det økonomiske etterslepet først, før de forplikter seg til å redusere utslippene drastisk. Hovedansvaret for klimaendringene ligger hos det rike Vesten, sier de.
G20-landene var selvsagt enige om at målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader skulle være «innenfor rekkevidde». Dette er en liten ambisjonsøkning i forhold til Paris-avtalen og gjør at lederne ikke står helt tomhendte til klimatoppmøtet i Glasgow, som starter i morgen. Men når det gjelder å konkretisere hvordan det skal gå, blir det mer forvirrende.
Møtet bekreftet løftet om at den rike delen av verden vil bidra med 100 milliarder dollar årlig for å hjelpe lavinntektsland med klimaendringer. Et plaster som ikke klarer å dekke helt såret som nok en gang ble avdekket på helgens G20-møte. Stilt overfor globale utfordringer er verden delt.
Ledere har ikke satt en dato for når verden vil nå netto nullutslipp. Det var forslag for år 2050, men i den endelige teksten ble det bredt vedtatt «i midten av århundret». Kina, India og Australia ønsker heller ikke å forplikte seg til noen konkrete løfter om å fase ut kull.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»