Tilbaketrekking av tropper til tross for NATO-frykt: Russland avslører sine ytre grenser

Russland har stasjonert tusenvis av tropper i nabolandene og langs viktige grenser i flere tiår. Men krigen i Ukraina har blødd splittelser på strategisk viktige steder, ettersom president Vladimir Putin trenger så mange tropper som mulig i Ukraina.

Helt i nord deler Russland grense med NATO-medlemmet Norge. Mindre enn 200 kilometer lang, men fortsatt geopolitisk eksplosiv, spesielt siden Kreml-troppene invaderte Ukraina.

Men fordi Ukraina trenger så mange soldater som mulig, har Russland nå nesten fullstendig trukket sin hær fra grensen til Norge. Bare maksimalt 20 % av soldatene som var stasjonert her før krigen i Ukraina er fortsatt her, sa norsk stabssjef Eirik Kristoffersen forrige uke.

Kristoffersen er overbevist om at beslutningen om å omgruppere tropper viser fremfor alt at Putin ikke ser noen trussel i NATO. «Hvis han trodde at vi truet Russland, ville han ikke ha sendt troppene sine for å delta i krigen i Ukraina.»

«Russland vet at NATO ikke utgjør noen trussel»

Det samme gjelder den 1300 kilometer lange grensen til Finland, la NATOs militærkomitéleder admiral Rob Bauer til. «Russland vet at NATO ikke utgjør noen trussel fordi vi ikke har til hensikt å angripe det. Ellers ville det ha reagert helt annerledes på Finlands medlemskap i NATO.»

I april i år kunngjorde Moskva først en økning i sin militære tilstedeværelse nær grensen. Men det ble ingenting av det: Putins tropper trenger tilsynelatende alle tilgjengelige soldater i Ukraina.

Dette gjelder også de militære enhetene i Kaliningrad. Oblasten ligger mellom Polen, Litauen og Hviterussland, ved Østersjøen. Den russiske enklaven har vært en viktig militær utpost for Moskva i flere tiår. Også her har Russland redusert sine tropper betydelig, på grunn av mangel på soldater på fronten i Ukraina.

Færre soldater i separatistområder

Russisk militær tilstedeværelse har også gått ned i separatistområder i Georgia. Den selverklærte republikken Sør-Ossetia har blitt ansett som en uavhengig stat av Moskva siden 2008. Som et resultat av dette har Russland stasjonert soldater i regionen som brøt ut av Georgia. Men ifølge rapporter fra Georgia er det praktisk talt ingen militær tilstedeværelse igjen. «Hvis vi ser på basene nå, ser vi tydelig at det er svært få personell stasjonert der,» Lascha Beridze fortalte Euronews. Reserveobersten i den georgiske hæren mener Russland har prioritert å sende soldater til fronten i Ukraina.

Dette gjelder også den andre utbryterregionen på georgisk territorium. Siden krigen i Georgia i 2008 har Russland stasjonert rundt 1300 soldater i Abkhasia. Men de russiske væpnede styrkene ser også ut til å ha redusert sin kontingent i denne separatistregionen, som nylig rapportert av en EUs observasjonsmisjon i Georgia. «De flyttet også mye teknologi,» rapporterte misjonsleder Dimitrios Karabalis i august.

Usikkerhet rundt Hviterussland

Hviterussland er et spesielt tilfelle. Ifølge ukrainske rapporter har også antallet Kreml-tropper i landet til Alexander Lukasjenko, Putins lojale allierte, gått ned den siste tiden. I sommer kunngjorde Kiev det nesten alle russiske tropper trukket tilbake fra Hviterussland har vært.

Men i midten av august ankom flere hundre tropper igjen nabolandet for å delta i en stor militærøvelse organisert av Collective Security Treaty Organization (CSTO) i september. Ifølge opposisjonsmedier i Hviterussland oppholder rundt 2000 russiske soldater seg ved fire militærbaser i landet.

Men tidligere denne måneden kunngjorde plutselig den russiske forsvarsministeren Sergej Shoigu at de planlagte «Zapad»-manøvrene ville bli kansellert i år og «øvelsene ville finne sted i Ukraina i stedet». Det britiske forsvarsdepartementet hadde allerede forventet dette tiltaket fordi russerne hadde for få tropper.

Er ikke Tadsjikistan lenger en buffersone?

Og i et annet tidligere sovjetland er Russland ikke lenger den mektige aktøren det en gang var. Moskva har spilt en betydelig rolle i Nagorno-Karabakh-konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan i flere tiår og har stasjonert såkalte fredsbevarere i Armenia siden 2020. «Kremlin har helt klart vært Armenias maktbeskytter i mer enn 30 år, og nå Putin jobber med Aserbajdsjan,» sa Stephan Malerius, som leder «Regional Political Dialogue Program for the South Kaukasus» for Konrad Adenauer Foundation, i et nylig intervju med ntv.de. Vi vet ikke nøyaktig hva som vil skje på mellomlang sikt med de rundt 2000 moskovittiske soldatene som er til stede i Armenia.

Russland har også mistet maktpotensialet i Tadsjikistan. Rundt 7000 tropper var opprinnelig stasjonert i det sentralasiatiske landet fordi Kreml ser på Tadsjikistan som en buffersone med Afghanistan i sør. Basen er en av de største utenfor Russland. Men allerede rapportert i fjor sommer «Gratis radio i Europa»at Russland hadde trukket ut litt over 2000 soldater og sendt dem til Ukraina. Det er uklart om ytterligere troppebevegelser har funnet sted siden den gang.

Putin trakk også noen av troppene sine fra nabolandet Kirgisistan. Det er anslått at opptil 500 russiske soldater var stasjonert her. De fleste kom fra republikken Tuva i Sør-Sibir, en av Russlands fattigste regioner. Søk av «Gratis radio i Europa» vise at «minst 90 soldater fra Tuva» først ble ført til Kant militærbase i Kirgisistan og deretter sendt til Ukraina – «mot deres vilje».

Krigsmateriell fjernet fra Stillehavsøyene

Russlands grad av omgruppering illustreres også ved flytting av militært utstyr. Moskva trakk nylig sine luftvernsystemer tilbake fra de strategisk viktige Kuriløyene, en øygruppe nord for Japan som Russland og Japan har gjort krav på. Dette viser satellittbilder evaluert av den japanske statsviteren Yu Koizumi.

I 2020 stasjonerte det russiske militæret flere systemer på den 1200 kilometer lange øykjeden. Det er mistanke om at Russland nå trenger S-300 luftvernsystemene vest i landet for å beskytte mot ukrainske luftangrep.

I tillegg antas også militært utstyr å ha forsvunnet fra øya Sakhalin, lenger nord i Stillehavet, slik satellittbilder også viser. Tidligere sovjetiske stridsvogner og haubitser var stasjonert der inntil nylig, men nå, ifølge japanske rapporter, ble de reparert og vedlikeholdt på omkringliggende fabrikker. Mest sannsynlig vil de også bruke stridsvogner og haubitser i Ukraina.