Mellom 1. oktober og 31. desember vil lisensjakta på jerv finne sted for tredje gang og inntil 15 individer kan avlives. Årsaken til jaktkortet er ifølge Naturvårdsverket skaden dyret påfører reindriften. WWFs rovdyrekspert Benny Gäfvert svarer på noen spørsmål om jakt og den fascinerende jerven.
VFinnes jerven i Sverige og hvor vanlig er den?
– I fjor, i 2022, var det cirka 670 jerver i landet. Den finnes i hele fjellkjeden og i store deler av skogsområdene mellom fjell og skog så langt som til Dalarna, Västmanland og Gästrikland. Jervstammen vokser sakte og sprer seg sørover. En gunstig vernestatus på 600 individer er oppnådd, og bestandsutviklingen har vært stabil eller sakte positiv over tid.
Hva er jervens rolle i økosystemet?
– Jerven kan sees på som vokteren av reinen i både skogen og fjellverdenen, da den hovedsakelig spiser det andre rovdyr allerede har drept. Sammen med andre store rovdyr bidrar den til biologisk mangfold og god funksjon av økosystemene.
Hvorfor det er jaktkort for jerve?
– I år er det tredje gang det blir jaktkort på jerve. Det er også første gang fylkeskommunene selv kan ta stilling til jaktkort etter at Miljødirektoratet har delegert vedtak til fylkeskommunene. Bakgrunnen for jaktkortet er at skadene jerven påfører i enkelte områder er mer omfattende enn det som anses som akseptabelt. Dette dreier seg i hovedsak om reindrift i fjellområder, hvor Riksdagens mål er at maksimalt 10 % kan bli rovdyr rovdyr. I andre deler av landet har jerven liten innvirkning på husdyrholdet.
Hvordan drives jakt på jerv?
– Lisensjakt foregår hovedsakelig i enkelte samebyer der jerven påvirker reindriften. Kombinert med beskyttende jakt er lisensjakt et verktøy som brukes for å regulere stammen og dermed redusere og forebygge skade.
Er det vanskelig å se en jerv?
– Jerven er et veldig sky dyr og svært få har noen gang sett en jerv i naturen.
Hvordan ser WWF på jakt på jerve?
– Vi i WWF ønsker å jobbe primært med forebyggende tiltak for å styrke jervebestanden. Samtidig stiller vi ikke spørsmål ved en strengt kontrollert og begrenset lisensjakt i et begrenset område, dersom bestanden på vitenskapelig grunnlag vurderes å være levedyktig på sikt, avslutter Benny Gäfvert.
Fakta om jerven:
Reven er Sveriges største mår og en av våre viktigste rovdyr.
Selv om mange kanskje tror at jerven ser ut som en liten bjørn, er den faktisk den største landmåren i verden.
Den blir mellom 70 og 85 centimeter lang pluss en hale mellom 15 og 25 centimeter. En voksen jerv veier mellom 9 og 16 pund. Jerven har en såkalt forsinket fosterutvikling, som betyr at fostre begynner å utvikle seg først om våren etter paringstiden, som faller fra mars til august.
Den er veldig rask og kan kjøre i en hastighet på 45 km/t.
Fram til begynnelsen av 1830-årene var det jerv i hele Norrland og så langt som til Värmland. Eldre fangststatistikk viser faktisk at det var sporadisk jerv også lenger sør.
Jerven har ofte såkalte matreserver, hvor den forsiktig skjuler deler av byttet sitt slik at den kan spise dem senere. Litt som en fryser.
Ulven ble erklært fredet i 1969 og siden har den svenske bestanden sakte kommet seg. Men den er fortsatt sårbar da bestanden ligger like over referanseverdigrensen for gunstig vernestatus (600 individer), men ikke har så høyt genetisk mangfold.
Selv om jerven nå er fredet i hele Sverige, antas ulovlig jakt å ha en negativ effekt på stammen.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»