Bare ikke fall inn i nisjen, advarer den grønne ledelsen. Midt i sine lave meningsmålinger skriver partiet et europeisk valgmanifest som hovedsakelig fokuserer på velstand, sikkerhet og orden – og mindre på spørsmålene og motivasjonene til kjerneklientellet. Dette kan forårsake indre uenighet
De grønne har nå fått nytt design. Det handler mest om farger og typografi, men nyvinningene innebærer flere nyanser. Det mest overraskende: det grønne er nå mørkere. «Vi kaller det gran», sier forbundsdirektør Emily Büning om fargen mens hun presenterer programmet for det europeiske valget i Berlin sammen med partilederne Ricarda Lang og Omid Nouripour. Den mørkere grønne er «mer pro-stat» og symboliserer ansvaret som De Grønne lenge har påtatt seg i den føderale regjeringen. Kort sagt: lysegrønt var i går, og det er akkurat slik De Grønne selger ideene sine for EUs fremtid. «Hva beskytter oss» er navnet på programutkastet på rundt 100 sider, som fortsatt mangler å godkjennes av partikongressen. Den fokuserer på spørsmål om trivsel, sikkerhet og orden, og fremfor alt utledes av disse målene behovet for en sammenhengende klimavernpolitikk.
Valgprogrammet dekker som vanlig hele spekteret av politiske saker, så fokuset er spesielt interessant. I en tid hvor hovedbekymringen er konflikten med Russland og enorme økonomiske utfordringer og mange av dem holder De Grønne delvis ansvarlige for disse problemene, ønsker partiet åpenbart ikke å vekke oppmerksomhet med klimaalarmisme, og absolutt ikke med Dette er polariserende saker. som flyktningfordeling og redning til sjøs. Det er alt i programmet, men fokus er helt klart på folk som ikke allerede pålitelig stemmer på miljøpartiet.
Beijing og Washington hjelper også til i diskusjonen
Det mangler ikke på forslag i saker som berører nesten alle: Partiet fremmer et infrastrukturforbund som samler strømnett og innsats for å bygge ut fornybar energi. Europa bør investere penger i sin motstandskraft og fremtidige industrier. «Vi har ikke råd til en investeringsstopp,» sier Nouripour. Den kan imidlertid ennå ikke gi et estimat på hvor mye penger de 27 medlemslandene må bruke. Det blir imidlertid vanskelig for De Grønne å si noe om det neste Europaparlamentet. Konservative, høyrepopulistiske og nasjonalistiske partier er på fremmarsj over hele Europa. Grønne, sosialdemokrater og venstreorienterte partier risikerer å miste innflytelse i Brussel og Strasbourg i 2024.
Et annet prosjekt: De Grønne etterlyser en europeisk plattform for jernbanereiser over hele unionen. Målet er «Et gjennomsiktig, forbrukervennlig og omfattende billettsystem», sier Lang. «Vi ønsker at det skal være en plattform der du kan kjøpe en billett hvis du vil reise fra Berlin til Madrid eller Vilnius,» sier Nouripour. Begge føler seg oppmuntret av suksessen til 49 euro-seddelen i Tyskland og håper på en slags langsiktig flat rate i alle EU-land. Klimavernpartiet tar også opp passasjerenes bekymringer.
Et delikat vendepunkt
Fortellingen om grønn økonomisk vekst er, som den har vært i årevis, sentral i partiets valgmanifest. Mens i Tyskland oppleves konsekvensene av avhengighet av fossilt brensel og kostnadene ved den langsomme overgangen til fornybar energi for det meste som en pålegg, til tross for all innsats, fortsetter USA og Kina, med sine milliarder i energisubsidier for fornybar energi, å gi Grønne med argumenter fra noen år tilbake En uventet side: Hvis ikke Europa nå investerer i fremtidens grønne teknologier, vil det falle bak økonomisk, er tenuren i det grønne valgprogrammet.
Til gjengjeld er partiet – eller i det minste dets ledelse – klare til å ta et skritt fremover mot tilhengere av en teknologisk tilnærming for å takle klimakrisen: «I noen sektorer vil det imidlertid fortsette å være utslipp i fremtiden som er alvorlige eller, med dagens standarder, teknologi kan ikke unngås i det hele tatt, for eksempel i sementindustrien», heter det i valgmanifestet. «I disse sektorene ønsker vi å utnytte teknologiske muligheter og fange, lagre og om nødvendig bruke CO2 direkte under produksjonen. Om nødvendig bør dette aktivt fremmes.»
Så langt har De Grønne på det sterkeste avvist lagring av CO2 (karbonfangstlagring) i passende landlag. Globalt har imidlertid synet om at utslippsreduksjonsmål ikke kan nås uten bruk av nye teknologier rådet, og Robert Habeck er en av de mest fremtredende grønne som krever en nytenkning i egne rekker. Forbundsministeren for økonomi og klimabeskyttelse har allerede besøkt det nye anlegget til et datterselskap av Heidelberg Materials i Norge, som fokuserer på CCS. Habeck ønsker ikke offisielt å koble avkarbonisering med reindustrialiseringen av Tyskland, selv om trenden foreløpig går i motsatt retning.
Forslaget risikerer nok en gang å dele meninger innad i partiet: Lang, som representerer venstrefløyen i partiet, definerer debatten som «en jævla vanskelig sak», men viser til Klimapanelet, som har uttalt seg til fordel for bruken av denne teknologien. På spørsmål fra nyhetsbyrået dpa ga grønn klimapolitiker Lisa Badum en forsiktig kritikk: «Det er bedre å la CO2 ligge i bakken enn å legge den tilbake i bakken med stor innsats og mye penger. Før man halverer avfallsmengden. brent eller har startet en reell bygningsovergang, trenger vi ikke snakke om CCS i avfallsforbrenning eller i sementindustrien.» Avkarbonisering må prioriteres i stedet for å stole på dyre teknologier.
Ikke gå tilbake til «nisjen»
Temaet er derfor skjebnebestemt til å vekke motstand på konferansen for føderale delegater som arrangeres i Karlsruhe i slutten av november. I løpet av partikongressens fire dager velges ikke bare partiledere og kandidater fra den europeiske grønne valglisten, men valgprogrammet er også definert. I tillegg til CO2-lagring, vil rømming, migrasjon og marin redning sannsynligvis også flytte basen. I valget til Europa-Parlamentet i 2019 tok emnet tre ganger så mye plass i et program nesten dobbelt så langt og befant seg i sentrum av teksten. I det nye utkastet er det imidlertid kun tre sider om temaet mot slutten.
Etter at De Grønne diskuterte det europeiske kompromisset om asyl på småpartikonferansen i Bad Vilbel i vår og den generelle stemningen i landet er mer gunstig for å begrense innvandringen, ønsker ikke De Grønne å gå inn i valgkampen neste år, spesielt som støttespillere. av flyktningers rettigheter – den eneste valgkampen i 2024 som kan bringe noen suksess, mens det i de tre delstatsvalgene i øst forventes tap og en massiv gevinst for AfDs selverklærte grønne motstandere.
Mens De Grønne oppfordret til kamp mot nasjonalisme og anti-innvandringsstemning i ingressen til deres 2019-program, uttaler de nå i innledningen til valgdagen 9. juni 2024: «Dette handler om intet mindre enn vår fred og velstand». Det påfølgende argumentet om hvilken rolle EU spiller for Tysklands velferd har en tone av statlig støtte minst like mye som fargen «grantreet».
I Bad Vilbel oppfordret Habeck lidenskapelig sitt parti til ikke å la seg henvise til «nisjen» og den gamle skyttergravskrigføringen, gitt den sterke motvinden for partiet. Programmet unngår helt klart potensielle mål fra politiske motstandere for å male De Grønne som et forbudt parti. Med denne strategien representerer Europavalget også en test for det føderale valget året etter. Partiledelsen i Lang, Nouripour og Büning, hvis gjenvalg er berammet til november, skal håndtere begge valgene. Om ni måneder vil de tre vite hvor de står på sin tilnærming til et bredt, sentristisk folkeparti.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»